Vår ukjente avfallsplass – fylles med dine feriebilder
De aller færreste av oss er klar over hvor ubegripelig mye data fra internett som lagres. Internett består enkelt sagt av store datasenter med servere der dataene vi ser på vår egen skjerm lagres og behandles. I løpet av det ene minuttet du har brukt for å åpne og lese dette så ser Tiktok brukere 167 millioner videoer og Instagram brukerne har delt 65000 bilder. Slik fortsetter det hvert minutt..
Alt dette skal håndteres og det gjøres på små og store datasenter i hele verden. Det krever enorme mengder energi og gir store mengder CO2 utslipp. Datalagringen er økende og fagpersonen Gerry McGovern som har gitt ut fagboken World Wide Waste har gjort en beregning av CO2 utslippene dette medfører. Hvis vi fortsetter som nå må vi i 2035 plante 840 milliarder trær for å veie opp CO2 utslippene som kommer i kjølvannet av det datasentrene må håndtere. Det går ikke – vi må gjøre noe, og det kan vi, heldigvis.
Faglig søk og undersøkelse om digitalt avfall
Våren 2022 ble det skrevet en prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI sitt masterprogram Grønn Vekst og konkurransekraft. Oppgaven gjorde en grundig undersøkelse av Digitalt avfall – hva er det, og hva kan vi gjøre med det? Oppgaven ble skrevet av Eli Toftøy-Andersen og Ingvill Tollman Fosse.
Det ble utført dypdykk i aktuell litteratur og grundige søk i kildemateriell om det som kan defineres som digitalt avfall og hva dette utgjør i energiforbruk og utslipp fra datasenter. I tillegg utførte studentene intervjuer av fag- og privatpersoner for å få frem bevisstheten rundt temaet digitalt avfall og datalagring.
Digitalt avfall defineres i oppgaven som informasjon som «digitale bilder, filmer, artikler, kodelinjer og samlinger av data som ikke (lenger) oppfyller et legitimt og/eller definert formål og som forårsaker unødig energibruk i forbindelse med behandling, overføring og lagring».
Funnene er oppsiktsvekkende
Energi- eller strømforbruk er hyperaktuelt tema og i oppgaven er det et kvalifisert anslag på at mengden energi som benyttes til datalagring utgjør 2-4% av det globale energiforbruket.
I boken World Wide Waste – «how digital is killing our planet- and what we can do about it» beskriver Gerry McGovern at hele 90% av datalagringen kan betraktes som digitalt avfall, altså dette trenger vi ikke ta vare på. Omregnet i energibruk så kan 90% av energibruken til data være helt unødvendig.
I en situasjon hvor hele verden etterlyser mer tilgang på ren energi prognostiserer flere aktører at energibehovet til (sannsynligvis unødvendig) datalagring skal øke betydelig det neste tiåret. Det alvorligste funnet i oppgaven henviser til den svenske forskeren Anders Andrae som har regnet ut at datasenter i 2030 vil bruke 20% av all strømmen i verden. Bare for å lage Bitcoins kreves det nesten like mye energi som brukes årlig i hele Norge.
Et interessant funn i oppgaven er også enorm ulikhet i effektivitet på datasenter som beregnes i «power use energy» (PUE). Generelt kan det beskrives som at små datasenter med gammelt utstyr har svært dårlig PUE sammenlignet med større og mer moderne datasenter.
Intervjurunden bekreftet Toftøy-Andersen og Tollmann Fosse sine antagelser om at bevisstheten til digitalt avfall, miljøbelastning og datalagring var lav. Ett av utsagnene som bekrefter dette er «du skal være ganske nerd på miljøvern for å ha tenkt på dette, motivasjon for kunder har vært kost og ikke bærekraft». Interessant nok ga noen av svarene også signaler på at holdningene er i ferd med å endre seg med svar som: «Dette har endret seg. Før var dette med bærekraft og det grønne buzzword. Nederland har lagt ned forbud mot nye datasenter. Det er ikke den mest nødvendige bruken av strøm.»
Intervjuobjekt John Frey som er bærekraftansvarlig i HPE svarte: «Jeg sletter filer som ikke er omfattet av arkiveringsreglene. Hvis jeg ikke trenger å lagre det, lagrer jeg det ikke, jeg lagrer ikke kopier».
Løsningene inkluderes oss alle
Ikke uventet drives mye av datamengdene og sløsingen frem av gigantene Amazon, Google og Facebook. Sosiale medier er naturligvis kommet for å bli selv om våre likes aktiverer bruk av mye energi.
Ytterkantene er kanskje Christiano Ronaldo og bærekraftansvarlig i HPE John Frey. Ronaldo sitt ene Instagrambilde utløser mer energibruk enn en gjennomsnittlig familie i Norge bruker på et helt år. Frey omtaler seg selv som en digital minimalist ved å slette veldig mye underveis og han stiller også spørsmål ved nødvendigheten av å ta bilder av alt og ta vare på alt mulig når vi ikke lenger har bruk for det.
For privatpersoner handler det mye om å endre sine vaner og bli flinkere til å slette unødige bilder og data.
Virksomhetene som bemannes av de samme privatpersonene har enormt potensiale til å redusere mengden digitalt avfall. Digitalt avfall bør være med i klimaregnskapene til virksomhetene, det vil kunne gi fart til å løse problemet. I studentoppgaven pekes det på at virksomheter må iverksette gode manuelle og automatiske rutiner for sletting og dokumenthåndtering. Doble systemer må fjernes og automatiske ryddeprosesser vil være til god hjelp.
Løsningsforslag i oppgaven peker på mulighetene gjennom «digitalt bærekraftig design» og «grønn kode med riktig programmeringsspråk». Her beskrives muligheter gjennom eksempler som å redusere forbruket gjennom design, endre vaner som fører til overforbruk og gjøre ting lett å finne og gjenbruke.
Riktig valg av kodespråk kan bidra til at dataprogrammer krever betraktelig mindre datakraft og dermed mindre energi og krever mindre kapasitet hos datasentrene. Det pekes også på store muligheter gjennom hvordan nettsiden eller appen er kodet, komprimering av bilder og videoer og ansvarlige for sletting. Designere og utviklere må også bidra til at digitale produkter blir så lette som mulig ved fornuftig bruk av digitale virkemidler.
I prosjektoppgaven pekes det også på løsninger på selve Datasenteret. Tiltaket deduplisering er en algoritme som sletter datasett som er lagret flere ganger på serverne. Andre mulige tiltak er smartere styring av arbeidsbelastning på serverne. Selv deffektive datasenter har servere som er uvirksomme i ca 75% av tiden og bruker mye strøm.
Løsningsforslagene som presenteres inkluderer også mulige regulatoriske grep mot digitalt avfall. Sitat fra oppgaven: «å unngå at lovgivning skaper unødig digitalt avfall, er foreløpig ikke en del av lovgivningsprosessen. Dette mener vi er noe lovgiver må ta hensyn til i fremtiden.»
Læring, logikk og konklusjonen fra oppgaven
Denne prosjektoppgaven gir solid innsikt i et viktig, men til dels nærmest skjult tema. Mye av dataene vi tar vare på ser ut til å være unødvendig. Ved å slette digitalt avfall og gjøre de datasentrene vi allerede har mer effektive, kan vi redusere behovet for nye datasentre og ikke minst blir det mindre behov for utbygging av unødig kraftinfrastruktur. Dermed kan vi også bevare store naturområder, bruke strømmen der den virkelig trengs og gjøre den digitale hverdagen enklere for folk flest.
Det er all mulig grunn til å stille spørsmål rundt behovet for nye datasenter og hvordan vi skal bruke strømmen smartere i fremtiden. Du kan begynne med å rydde i sommerbildene – før høstferien begynner:-)
Ingvill Tollman Fosse er utdannet jurist med videreutdanning innen grønn vekst og bærekraft. Ingvill har flere års erfaring som advokat, leder og konsulent fra privat og offentlig sektor.
Eli Toftøy-Andersen har ca 20 års erfaring som konsulent, rådgiver og designleder. Eli er utdannet samfunnsviter og har tilleggsutdanning innen grønn vekst, bærekraft, designledelse og pedagogikk.
De skrev prosjektoppgaven om «Digitalt avfall – hva er det, og hva kan vi gjøre med det» som en del av studiet Grønn vekst og konkurransekraft på BI og jobber nå som seniorrådgivere innen bærekraft i Sopra Steria, Footprint.