Hva er jobben din Sunniva og hvordan er det koblet opp mot bærekraft?
Jeg jobber som porteføljeforvalter i Storebrand Asset Management hvor jeg forvalter et fond som jeg var med på å sette opp selv fra bunn, godt støttet opp av gode kollegaer. I denne prosessen har det vært mye bra sparring på hvordan flytte kapital for å investere mer i løsningsselskaper.
Med løsningsselskaper tenker vi ut ifra FNs 17 bærekraftsmål som jeg vil si er verdens beste plan på hvordan man kan skape bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål favner ganske bredt og dekker miljø, sosiale forhold, det skal være god styring av selskaper og man skal respektere menneskerettigheter, så de målene er etter mitt syn veldig fine.
Storebrand begynte å jobbe med bærekraft allerede i 1995 og FNs bærekraftsmål kom i 2016, så da jeg begynte å jobbe i Storebrand i 2017 var vi i prosess med å finne ut hvordan vi kunne bruke den globale definisjonen, i stedet for de egenutviklede definisjonene av bærekraft. Det samiske ordet birgejupmi er jo også en definisjon som favner veldig mye.
For oss i Storebrand handler det rett og slett om hvordan vi kan sikre at vi får finansiert de løsningene som gjør at vi bygger fremtiden på en god måte
Fondet mitt fokuserer på ett av fire temaer som vi i Storebrand har hentet fra FNs bærekraftsmål;
- Fornybar energi
- Sirkulær økonomi
- Like muligheter
- Fremtidens byer
Hvordan jobber dere for å finne de rette selskapene å investere i?
Storebrand har mange aktivaklasser og jeg jobber mest med aksjeinvesteringer, hvilket vil si at vi kjøper en andel av børsnoterte selskaper.
- Da har de vært gjennom en prosess hos oss med screening og filtrering gjennom våre datasett, i tillegg hos vår avdeling for risiko og eierskapsdialoger som gjør egne analyser for å sile ut uaktuelle selskaper.
- Vi utøver også aktivt eierskap slik at vi kan signalisere hva vi ønsker å se av endringer i et selskap.
- Så er det løsninger som jeg jobber med og det handler om å gå målrettet på tema som vi ser trengs for å bekjempe klimaendringer og sikre en god og bærekraftig utvikling.
Så kort fortalt er det disse tre verktøyene vi bruker når vi jobber med bærekraftige investeringer.
Hva fokuserer dere på i fondet Fremtidens byer?
Fondet Fremtidens byer er strukturert ut ifra 3 hovedtemaer:
- Urban planlegging som handler om hvordan en by er innrettet for å flytte mennesker og varer smartest mulig fra a til b med lavest mulig utslipp og bruk av ressurser.
- Vannhåndtering som i stor grad handler om å sikre at rent vann er tilgjengelig, men også sikre at det ikke blir for mye vann som ved styrtregn og flom som kan gjøre stor skade med kostnader i milliardklassen.
- Mobilitet, som omfatter elektrifisering, offentlig transport og mikromobilitet som for eksempel sykkel og elektrisk sykkel.
Innenfor de tre hovedsegmentene urban planlegging, vannhåndtering og mobilitet søker jeg etter selskaper som har eksponering mot de tre temaene. Når jeg har funnet de så gjør vi en finansiell analyse for å sikre at det er gode investeringscase på toppen, fordi selskapene må også være økonomisk bærekraftig.
Mikromobilitet er jo bra i Norge, men hva skjer der ute i den store verden?
Det kanskje mest vesentlige er at man får knekt koden i større byer som New Dehli i India for eksempel. Der finner vi sånne trehjulinger, både motoriserte, men også som sykkel, som inngår i mikromobilitet-segmentet. Elsykler og elektriske trehjulinger vil være veldig effektivt for å få kuttet utslipp og samtidig forbedre luftforurensingen, som i dag utgjør et enormt helseproblem.
Hypotesen er at det er sterkere vekst i elsykkelelementet ifht vanlige sykler fordi det er mange som begynner å bruke det som bil nr 2, i hvert fall i norsk kontekst. I veldig urbane strøk i Europa er det mange som bruker det som bil nr 1.
Hvordan påvirker store hendelser som krig, pandemi og ubalanse i energimarkedet et fond som Fremtidens byer?
I det korte bildet er det mye uroligheter og det gjør at mange investorer trekker bort fra de yngste og mest fremoverlente vekstselskapene, som porteføljen min i stor grad består av. I tillegg er fondet mitt fossilfritt, så det hjelper ikke så mye. Det tredje er at det er verdikjedeforstyrrelser pga pandemien, som har gjort at spesielt mobilitetssegmentet har lidd litt av mangler på deler.
Så netto er fondet ned for året, og det er en litt mager trøst at vi kunne tapt mer. Jeg føler at over det hele så går det greit gitt forholdene, men det er aldri gøy å se røde tall. Samtidig er det viktig å huske på at aksjeinvesteringer bør ha en lang tidshorisont, i hvert fall tre til fem år.
Flere vil bo i byer og mye skal elektrifiseres. Vi har jo et dilemma med naturinngrep og fornybar energi– hva er dine tanker om det?
Egentlig er det en veldig god sak at vi trenger mer fornybar energi, det kan man jo være for. Utfordringen oppstår når fornybar energi går på bekostning av sårbare naturområder og med engang man kommer inn i områder hvor det samiske folket har vært i årtusener, da er det klart at da skal man ha den største respekt og ydmykhet for at man ikke bare kan ture frem. Da kommer man i en del dilemmaer som er viktige å diskutere på en god måte, i stedet for at det kommer ganske tilfeldig i etterkant av en utbygging som jeg kanskje opplever har vært tilfellet i en del prosjekter, så det er den ene siden.
Så er det den andre med biologisk mangfold: Faktum er at det er veldig lite uberørt natur igjen. Hvordan setter man en verdi på den? Man har jo tidligere bygget ut som om den ikke har en verdi. Jeg tror man må endre og gå bort fra det og tenke at den egentlig er uerstattelig. Så det er stort dilemma med behovet for fornybar energi og naturinngrep.
Jeg tror man må tenke at naturen egentlig er uerstattelig – Sunniva Bratt Slette
Når du ser på Finnmarksvidda, skal du ha 250 m høye vindturbiner og det samme på Svalbard? Det er veldig sårbar natur og det tar så lang tid før den kommer tilbake til opprinnelig tilstand hvis du fjerner inngrepene igjen. Det kommer til å hundrevis av år. Så da fikk jeg veldig følelsen av at offshore vind kan være veldig attraktivt.
Det er jo noen bekymringer med Offshore vind også fordi det har potensiale for å skade marint liv som lydbølger under vann. Fisk trives jo for så vidt der for de får være i fred for fisketrålerne. Så er det en ulempe som går på økt korrosjon på vindturbinene i salt miljø. Samtidig, på den positive siden er sterkere og mer stabil vind, men en annen ulempe er at det er langt fra land og du må sannsynligvis frakte energien i sjøkabler. Så det er litt forskjellige måter å angripe den problemstillingen på. Som tommelfingerregel så har jeg tenkt på offshore vind som stor forretningsmulighet for Norge, gitt at vi kan eksportere strøm til Europa, men også forsyne oss selv i stor grad.
Hva med energieffektive bygg – i hvilken grad tar vi ut potensialet som ligger der?
Jeg tror at energieffektivitet er det eneste «columbiegget» vi har!
Dette er et veldig spennende segment fordi 40% av verdens energirelaterte utslipp kommer fra bygninger. Norge er i en særstilling, vi bor så langt nord slik at vi har ganske gode bygg fra før som er godt isolert, men det er ikke tilfellet mange andre steder og vi trenger ikke å dra lenger enn til England hvor byggene lekker mye varme.
Det er ganske mange grep man kan gjøre for å redusere energiforbruket i bygg og målet er jo å få kun nullutslippsbygg i nybygg i hele Europa nå. Apropos krigen i Ukraina så kom EU med en ny plan som heter REPowerEU som er veldig fremoverlent når det gjelder energisparing.
Hvorfor er det ikke flere som investerer i Enøk tiltak?
Jeg tror veldig mange glemmer å regne på livsløpskostnader og det er interessant fordi det første mennesket tenker hvis de investerer er hvor dyrt blir det i dag, så tenker man ikke så mye på at hvis vi investerer så mye i dag så vil vi tjene masse penger over tid. Det tar jo ikke mer enn 10 år å tjene inn et solcellepanel, i snitt hvis du installerer det på taket ditt og du vil jo få 40 år med elektrisitet.
Det er klart det er en terskel å komme over når du må investere såkalt “up front”, at du må ta kostnaden i dag, i stedet for å fordele det over tid. Der ser vi selskaper som Otovo for eksempel har bidratt med veldig spennende forretningsmodell.
Du deltok nylig på Sápmi Business Conference – hva sitter du igjen med etter besøket ditt i Sápmi?
Det er utrolig viktig at vi tar vare på og drar inn kompetanse fra urfolksperspektivet og den samiske visdommen som jeg fikk gleden av å ta del i på konferansen. Det er utrolig viktig at vi tar med de verdiene i måten vi bygger verdiskaping på, fordi jeg tror at et reellt bærekraftig samfunn må være bygget på solide grunnverdier. Det er ikke lenger mulig å operere som et selskap i dag hvis du ikke tar hensyn til både mennesker og natur og at du tar ut de ressursene du trenger, men ikke mer.
Og det er mye det jeg følte jeg satt igjen med fra konferansen. Det var at man har en glede av å være i kontakt med både natur og mennesker som setter pris på det samme som deg selv og at du trenger ikke å ta alt, du kan ta nok av ressursene og forvalte de på en god måte og bruke materialene riktig. Det å bruke hele reinsdyret og forvalte flokken skånsomt er et fint eksempel, og det gjelder jo egentlig alt av naturressurser tenker jeg. Uansett om det er snakk om foredling av dyr, metaller, trevirke eller landbruk så må det være tuftet på en sirkulær tenkning så vi klarer å ta en sirkulær økonomi fra teorien til praksis.
Det tror jeg vi kan få til hvis vi tenker mer samisk enn man gjør. Så da må man bare la seg inspirere og det var et fantastisk privilegium å få være med på konferansen i utgangspunktet, så jeg lærte masse nytt.
Det er en annen måte å se verden på, både symbolsk og bokstavelig, med åtte årstider og hvordan man snakker selve språket, det favner mye mer enn man vet så er det bare å la seg inspirere og ta det med seg videre.
Det er en fin refleksjon fra min side tenker jeg – avslutter Sunniva.
