To løsninger, samme kapasitet – hvorfor velge den dyreste kraftlinjen?

Sikkerhet i mørket: Hvorfor backup er avgjørende – både på fjellet og i strømnettet

Når du er på tur langt inne på fjellet, og hodelykten din er den eneste lyskilden på mørke høstkvelder, så vil du ta godt vare på den. Noen tar med en ekstra hodelykt som backup, slik at de har en reserve hvis hovedlykten svikter. Hvis hovedlykten slutter å virke, må du stole på lyset fra backupen. Det er derfor viktig å ikke sette seg i en situasjon der du er helt avhengig av et sterkere lys enn backupen din kan levere.

På strømspråket kalles det N-0 dersom du ikke har backup, og N-1 dersom du har en reserveløsning. I eksempelet over er N-1 situasjonen der du har med en ekstra lykt, men husk at det svakeste leddet må betraktes som reserveløsningen. Hvis du ikke har to like sterke lykter, må du kunne stole på den svakeste hvis hovedlykten svikter.

Enden av tråden

Det er riktig å si at Varangerbotn ligger i enden av strømnettet i Norge. Statnett eier og drifter hovedstrømlinjen, som på strømspråket kalles transmisjonsnettet. Dette nettet er totalt 12 000 km langt og består av både 132 kV og 420 kV linjer, avhengig av strømbehovet i området. Til Varangerbotn går det to 132 kV linjer, i tillegg til en 220 kV linje fra Finland. Så, selv om Varangerbotn er endepunktet for transmisjonsnettet i Norge, har det flere tilknytningspunkter, inkludert fra Finland.

På transmisjonsnettet i Norge er det kun én 132 kV linje mellom Lakselv og Adamselv. Linjen er bygd i 1974 og vurderes som en flaskehals langs hovedstrømlinjen til Varangerbotn. Dersom linjen mellom Lakselv og Adamselv faller ut så har Øst-Finnmark backup gjennom egen kraftproduksjon og i tillegg det som Finlandsledningen har av kapasitet. Egen vannkraft og Finlandslinjen er viktige for at Øst-Finnmark ikke blir mørklagt ved utfall på den ene gamle linjen mellom Lakselv og Adamselv. Vurderingen er at Statnett for lengst burde ha utbedret denne flaskehalsen ved å bygge en ny 132kV linje frem til Adamselv, så det er backup også der.

I Statnetts konsesjonssøknad fra 2021 for den nye 420 kV forbindelsen mellom Lebesby og Seidafjellet, står det at oppdaterte analyser viser endringer i kapasiteten i strømnettet til Øst-Finnmark. Analysene viser at nettet har mindre ledig kapasitet enn tidligere forutsatt. I tillegg anslås forbruksveksten å være høyere enn tidligere estimater. I denne søknaden drøftes også flere mulige løsninger for å kunne håndtere høyere forbruksvekst.[1]

Finland sier det ødelegger og koster for mye

De første vindkraftplanene på Rákkočearru kom på starten av 2000-tallet, for ca 20 år siden. Så snart vindkraftplanene kom på bordet ble det klart for vindkraftutbyggerne at det må bygges 420 kV transmisjonslinje til Varangerbotn, for å ha tilstrekkelig kapasitet på strømnettet for å sende ut strøm fra eventuell vindkraftproduksjon. Behovet for kapasitet på strømnettet til vindkraft er også nærmere beskrevet av Statnett i en ny rapport, «Behovs- og lønnsomhetsanalyse»[2]

I Statnett sin melding om 420 kV fra juni 2010 beskrives prosjektet som «The Arctic Circle»[3]. I det prosjektet ser Statnett for seg en 420kV ring på Nordkalotten. Linjen skulle bygges på strekningen Balsfjord- Skaidi-Varangerbotn. Videre fra Varangerbotn til Pirttikoski ved Rovaniemi i Finland, og eventuelt videre til Sverige og Ofoten-Balsfjord.

I 2016 måtte Statnett skrinlegge planene etter at Fingrid, som styrer nettet i Finland, sa nei. Begrunnelsen var kostnader, tap av strøm over lange linjer og store naturinngrep. En slik «Arctic Circle»-forbindelse ville gitt Varangerbotn backup tilsvarende 420kV – altså to like sterke «hodelykter». Dette ville etter vår vurdering ført til en stor overkapasitet i forhold til behovet, og med en prislapp som var like stor som overkapasiteten.

Statnett søker om å slippe bygging av 420 kV

Vår vurdering er at det er grunn til å tro at Statnett allerede hadde hatt på plass en 132 kV backup linje mellom Lakselv og Adamselv dersom vindkraftutbyggere ikke hadde satt på bremsene og det som kan beskrives som trenering av oppgraderingen av nødvendig transmisjonsnett til Varangerbotn. Naturligvis vil vindkraftutbyggere ha interesse av å få en strømlinje som har overføringskapasitet til vindkraftproduksjon, men det er grunn til å påpeke at prislappen på nettinvesteringen vil da være betydelig høyere. Statnett skriver i konsesjonssøknaden fra desember 2021 at «myndighetene krever at både utvikling- og drift skal foregå på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte»[4]

Etter at Statnett sendte inn meldingen[5] i 2010 er det brukt mye tid på å finne ut hvordan eventuelt behov for oppgradering faktisk skal løses. I 2014 bygges det første byggetrinnet på Rakkočearru vindkraftverk og NVE gir i tillegg konsesjon til neste byggetrinn. I mars 2018, åtte år etter melding om bygging av ny 420 kV kraftlinje sender Statnett søknad til NVE om å slippe å bygge 420 kV linje til Varangerbotn. Begrunnelsen fra konserndirektør Borgen er følgende sitat i søknaden:

Grunnlaget for dispensasjonssøknaden er at Statnett ikke vurderer de nødvendige nettinvesteringene i transmisjonsnettet for å knytte til vindkraften som samfunnsmessig rasjonelle.

Ett år senere, i mars 2019 sender en annen direktør i Statnett brev til NVE hvor de trekker søknaden. Dette brevet er datostemplet 27 mars 2018, men er bekreftet mottatt i NVE i 2019.

Den svakeste hodelykten gjelder

Siden Finland sa nei til 420 kV linje på strekningen Varangerbotn-Rovaniemi er vi i praksis i «enden av tråden» i Norge. Dersom det bygges en ny 420 kV kraftlinje til Varangerbotn, vil N-1 kapasiteten ikke bli forsterket sammenlignet med alternativet, som er å bygge en ny 132 kV linje fra Lakselv til Adamselv. Begge løsningene gir samme N-1 kapasitet, men kostnadene for 420 kV linjen er betydelig høyere enn for en 132 kV linje.

Dette kommer tydelig frem i Statnett sin Behovs- og lønnsomhetsanalyse, sendt til NVE 30 august 2024. Årsaken er at det svakeste leddet (strømlinja) definerer N-1 kapasiteten.  

Vår vurdering er derfor at begrunnelsen for å bygge 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn primært er for å kunne sende strømproduksjon fra omtrent 150 vindturbiner i Båtsfjord og Berlevåg på de lange linjene ut fra Finnmark.

Vi har to meget stabile og sterke linjer fra Adamselv til Varangerbotn. Statnett kunne for flere år siden hatt på plass en backup linje mellom Lakselv og Adamselv til en betydelig lavere pris enn hva de anbefaler å belaste nettleiebetalerne med nå. Da ville ethvert normalt strømbehov i Øst-Finnmark kunne blitt belyst, bokstavelig talt.

Artikkelen er et komprimert sammendrag av informasjon hentet fra Statnett sin konsesjonssøknad ny 420 kV forbindelse Lebesby – Seidafjellet. Søknaden med tilhørende vedlegg og tilleggsutredninger er på omtrent 1000 sider.

–> Vi har skrevet en artikkel som ser nærmere på investeringskostnadene for de ulike løsningene. Klikk her for å lese mer.

[1] Statnett konsesjonssøknad desember 2021 ny 420kV forbindelse Lebesby-Seidafjellet

[2] Statnett Behovs- og lønnsomhetsanalyse til NVE 30.08.2024

[3] Statnett Melding 420-kV ledning Skaidi-Varangerbotn, juni 2010

[4] Statnett konsesjonssøknad desember 2021 ny 420kV forbindelse Lebesby-Seidafjellet (s3)

[5] Statnett Melding 420-kV ledning Skaidi-Varangerbotn, juni 2010