Brudd på åpenhetsloven

Næringslivets påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold har fått et skarpere søkelys på seg. Det gjelder særlig i globale leverandørkjeder hvor risikoen for brudd på menneskerettigheter og uanstendige arbeidsforhold er høy. Dessverre skjer det brudd på menneskerettigheter også i Norge. Åpenhetsloven er vedtatt i Norge og skal bidra til skjerping av virksomheters aktsomhetsvurderinger.

Varsling til forbrukertilsynet

Vindkraftselskapene Tromsø Vind As og Raudfjell Vind As (TVRV) har sin virksomhet i et samisk reinbeiteområde på Kvaløya i Troms. Disse to selskapene eies av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk – NTE og er grunnet sin størrelse pliktige til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og rapportere at det er utført samt hva de har avdekket. Det har de ikke utført og nettsiden de henviser til i sin årsrapport står urørt siden 2023 – Åpenhetsloven – Nordlys Vind – hentet fra selskapets nettside 17.09.2025.

Dette ble fra vår side rapportert 2 september 2025 til Forbrukertilsynet – Aktsomhetsvurderinger – Forbrukertilsynet . Det gjenstår å se hvordan vårt varsel håndteres fra Forbrukertilsynet.

Reindriftssiidaen som utøver reindrift på Kvaløya og har mistet mesteparten av vinterbeitene til vindkraftverket sendte klage til NVE 15 februar 2022 og krevde nye konsesjonsvilkår. Over tre år senere, 9 mai 2025 fastsatte NVE nye konsesjonsvilkår for vindkraftverket NVE setter nytt konsesjonsvilkår for Raudfjell og Kvitfjell vindkraftverk | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dette er definitivt en sak TVRV plikter å gjøre aktsomhetsvurdering i og rapportere. Det har de valgt å ikke gjøre, og derfor er det nødvendig å sende varsel til Forbrukertilsynet i saken.

Åpenhetsloven – Bakgrunn og praktisk anvendelse

Åpenhetsloven ble vedtatt for å styrke virksomheters ansvar for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, særlig i globale leverandørkjeder. Loven er en del av Norges implementering av internasjonale standarder, som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Den skal fremme åpenhet, sikre offentlighetens rett til informasjon og bidra til ansvarlig næringsliv.

I praksis har flere norske virksomheter tatt i bruk loven på ulike måter. Equinor har gjennomført omfattende aktsomhetsvurderinger og rapportert om tiltak for å rette opp manglende betaling til arbeidere hos leverandører. Yara har integrert OECDs retningslinjer i sine interne rutiner og utnevnt ansvarlige personer for oppfølging av menneskerettighetsarbeidet. Statkraft har rapportert om alvorlige brudd på arbeidsforhold i India, og Posten har dokumentert hvordan deres tiltak har bidratt til å redusere risiko i leverandørkjeden. En analyse av selskaper på Oslo Børs viser at de fleste oppfyller lovens minimumskrav, men at det fortsatt er rom for forbedring når det gjelder konkret rapportering og dialog med utsatte grupper.

Oppsummert så ser vi i denne saken at det er behov for en åpenhetslov da menneskerettigheter brytes for ofte, og det skjer også i Norge. Samene er urfolket i Norge og de står ofte i situasjoner hvor storsamfunnets interesser overkjører minoriteten. Risikoen for brudd på menneskerettigheter har økt de siste årene grunnet sterkere press på arealene som igjen er grunnlaget for mye av kulturen og levesettet til det samiske folket. Åpenhetsloven skal bidra til å forhindre brudd på menneskerettighetene.