NVE sendte 4 desember 2025 beskjed til Rakkonjarga reinbeitedistrikt om at vindkraftverkene i Berlevåg og Båtsfjord grunnet endring i energiloven fra 1 juli 2025 nå får forlenget frist i 10 nye år.
Det er tredje gangen disse to vindkraftverkene får utsatt frist på byggingen. De to første inkluderte en noenlunde åpen og ryddig prosess hvor ulike parter fikk anledning til å gi høringsinnspill, delta i møter og legge frem sitt synspunkt i saken. Denne gangen har staten Norge valgt å ta bort rettighetshaverne sin mulighet for å konsultere, og fjernet muligheten for at interesseorganisasjoner kan gi høringsinnspill og informere samfunn og beslutningstakere om sakens faktiske forhold.
Staten Norge gir vindkraftutbyggere 10 års forlenget frist – og fjerner samtidig muligheten for at samene kan si nei. Det har de gjort ved å endre energilovens §3-1b, og lagt til følgende i §11-1:
For konsesjoner tildelt før ikrafttredelsen av § 3-1 b regnes fristen i § 3-1 b første ledd første punktum fra og med datoen bestemmelsen trer i kraft (1.7.2025).
Dette er metoden staten Norge anvender for at «brysomme samer» ikke skal kunne uttale seg i saken. Som en seriøs aktør, forsvarer av urfolksrettigheter, med troen på at fakta og etterrettelighet vil være riktig i det lange løp, så er dette faktisk ikke til å tro. Mye har gått galt til nå i saker som omhandler livsgrunnlaget for samer, menneskerettigheter og muligheten til å utøve sitt levesett og sin kultur. Vi har fått Fosensaken, Øyfjellet er anket til lagmannsretten, og nye konsesjonsvilkår for Kvaløya er anket til energidepartementet. Kraftløftet i Finnmark ble brått satt i gang uten å konsultere det samiske folket. Vedtak om tiårs utsettelse av Rákkočearru og Hamnefjell uten høringsprosess havner dessverre i samme kategorien. Dette er virkelig ille.
Det er krevende å meddele reineierne at staten nå har endret spillereglene, slik at de ikke engang får anledning til å gi sitt syn på saken. Niillas var 10 år gammel og ivrig reingjeter med sin far Magne som læremester når søknadene om vindkraft ble sendt inn i 2006. Niillas var konfirmant når NVE ga konsesjonene i Berlevåg og Båtsfjord. Etter at vindkraftverkene ble satt i drift i 2015 og 2017 har læremesteren lært den aller dyreste leksa, at vindkraft er svært skadelig for reindriften og har medført voldsomt med ekstraarbeid og merkostnader. Inntektene er redusert fordi slaktevektene går ned på reinsdyrkalver som traver etter stressede simler (reinsdyrmora) som har fått trangere arealer, mindre beiteområder og mistet hvileområdene.
Med et pennestrøk har staten bestemt at Niillas må akseptere å leve med vindturbiner til han er 70 år, og ikke 45 år slik NVE besluttet i 2012. Magne må leve til han er 106 år før han kan være trygg på at reinsdyrsimlene får være i fred og ta vare på de nyfødte kalvene. Skal vi godta det?
Nei, det er ikke aktuelt å godta dette.
En svært viktig del av arbeidet med ivaretakelse av urfolksrettigheter er informasjon om de faktiske forhold. Det har vært og er fortsatt svært krevende, av minst to viktige grunner. Det første er premisser som dannes i et samfunn når gjennomføring av forretningsmessige forhold trenger aksept fra myndigheter og befolkningen. Premissene skapes gjennom omfattende lobbyvirksomhet som beskriver hvorfor prosjektene ensidig er positive. Argumentet i en tid har vært at naturen må vike for det grønne skiftet, og nå sist sikkerhetsforhold, alt etter hva som passer i tiden. Før det igjen var det befolkningsutvikling. Premissene er ofte feil og mangelfulle, og det er krevende å korrigere all feilinformasjonen, samt frustrerende å se et naivt samfunn sluke alt rått og ukritisk.
Det andre er samfunnets forsinkelse av læring om samiske forhold og urfolksrettigheter. Dette forholdet preges dessverre fortsatt av statens offisielle fornorskningspolitikk som (ihvertfall på papiret) ble avsluttet for ca femti år siden. Det skaper mye støy og reduserer sikten til en viktig kunnskap. Rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen er allerede glemt, etter fine festtaler. Regjeringen har fortsatt ikke løst Fosensaken, men nedsatt et utvalg som skal se på om ekspropriasjonsprosessen kan endres, slik at samene ikke kan fremme krav om ugyldighet.
I den andre faktoren inngår også kunnskap om reindrift og den unike næringen som ble utviklet fordi reinen kunne leve av naturens ressurser, så lenge ressursene er tilgjengelige. Det betyr sunn mat i en evigvarende sirkel med naturen som ressurs. Det er svært mange detaljer om reinsdyrene i naturen, men enkelt sagt, uten natur og arealer, ingen reindrift.
Femti år er lenge, tjuefem år er halvparten så lenge. Når du skal overta og videreføre den lange arven med reindrift så er det faktisk ikke akseptabelt å få tredd ned en 25 års forlengelse av arealbeslag «over natta». Dersom vindkraftverkene utvides om 10 år så vet du at grunnlaget for ditt levebrød fjernes. Høyesterett har stadfestet at reindriftsretten er opparbeidet gjennom alders tids bruk, hvilket også medfører at grunnlaget for reindrift skal beskyttes.
Staten kan utøve mye, men ikke doble beslagleggelsen av natur og grunnlaget for reindrift på denne måten. Denne saken viser at når kunnskap og fakta innhenter staten, så endrer de bare lovene.
I denne saken skal kunnskap og fakta avgjøre saken, ikke en lovendring.
Per Olaf Persen
Gávcci As
