Deatnugátte Sámiid Searvi og Gávcci AS har samarbeidet om å lage et dokument med grundig og viktig informasjon med den klare målsetning om at vår unike natur, kultur og historie skal bevares inn i fremtiden. Saken om Davvi Vindkraftverk er forhåpentligvis inne i en avsluttende fase når Energidepartementet skal behandle klagesaken på NVE sitt vedtak om avslag til vindkraftverket. Hvis Energidepartementet opprettholder NVE sitt avslag på vindkraftsøknaden så bevares vidda og naturen i originalversjonen, og Davvisaken kan legges vekk.
Dersom Energidepartementet gir utbygger medhold i sin klage så venter flere års arbeid før endelig vedtak kan fattes, og dom fra eventuell rettsak blir rettskraftig. Les videre for utdrag av del 1 og del 2 av vår informasjon.
- Historiske forhold
Rásttigáissá inngår i et stort sammenhengende område, og er også en del av det som også beskrives
som Gaissa-landskapet som består av flere fjell høyere enn 1000moh. Hele dette store området lå
under den skandinaviske innlandsisen som hadde sitt maksimum for ca 20 000 år siden. Isen trakk
seg gradvis tilbake og parallelt med dette trakk reinsdyrene inn i området. Med reinsdyrene fulgte det
nomadiske folket, som senere dannet egen folkegruppe, samene. De etablert sitt eget språk, sin
egen kultur og levesett.
En viktig del av dette var enten å følge villreinens vandring, hvor flere etter hvert valgte å etablere et
mer bofast mønster, hvor villreinens passering av bofaste plasser dannet grunnlaget for overlevelse.
Villreinen hadde sitt naturlige trekk fra innlandet i sør, og til sjøen i nord, forbi Leavvajohka ved
Tanaelva i sør, forbi Rásttigáissá, og til det som i dag benevnes som Lágesvuotna- Laksefjorden i
nord. I sin bok Vuoiŋŋalašvuohta – Samisk åndelighet, skriver forfatter Harald Gaski at det finnes tre
fjell i dette området som har fått navnet Gottetvárri (Villreinfjellet)1. Det er også et vann som har
navnet Gottetjávri (villreinvannet). Dette forsterker betydningen av hele det sammenhengende
området som viktig i historisk sammenheng.
2. Sammenhengende områder og «urørt landskap»
Det er grundig dokumentert at Lágesduottar, og den delen av området som Grenselandet AS har inntegnet som planområde i søknaden om Davvi vindkraftverk, har vært i bruk i historisk tid av samene. Både planområdet og de sammenhengende områdene som planområdet inngår i, er den dag i dag en sentral del av områder hvor det er samisk kulturutøvelse.
Det er viktig å merke seg at NVE omtaler det som «sammenhengende naturområder med urørt preg».
Det urørte preget er det som kjennetegner historisk samisk bruk av naturen. Det betyr at naturen og arealene er i bruk, men det brukes på en slik måte at det er ivaretatt for fremtidige generasjoner. Vi fjerner ikke ressursgrunnlaget for kommende generasjoner, men styrker det. Det er også grunnen til at NVE kan henvise til at bygging av Davvi vindkraftverk vil medføre en reduksjon av inngrepsfri natur i Norge på 323km2. Slike inngrepsfrie områder er unike i Norge, men anses som en del av et naturlig levesett og bruksmåte for samene. Grenselandet AS anfører i sin klage på NVEs ensidige fokus på inngrepsfrie naturområder, og skriver videre at: «Dersom avslaget blir stående, vil det bli vanskelig å gi konsesjon til prosjekter med større reelle negative konsekvenser enn Davvi, med de alvorlige konsekvenser dette vil få for samfunnsutviklingen i regionen».
Fra vår side har vi et annet syn enn Grenselandet AS på «det urørte landskapet». Områdene kan dokumenteres brukt i flere tusen år, og fremstår (også iflg. NVE) med urørt preg. Dersom så store sammenhengende naturområder ikke beskyttes mot industriell virksomhet, slik som Davvi vindkraftverk, så vil det i praksis bety at alle, absolutt alle naturområder er tilgjengelige for industriell virksomhet. Ingen områder vil da ha beskyttelse, hverken til samisk bruk, eller til det norske INON systemet.
Les hele høringsinnspillet her
