Vi har i dag grundig dokumentasjon på at eksisterende system har gitt oss en klimakrise som er krevende, men heldigvis ikke umulig å løse. Den nye løsningen må være innenfor klart definerte rammer hvilket betyr å ta vare på natur, økosystem, urfolksrettigheter og bidra til å redusere eller eliminere global fattigdom.
Klimakrisen defineres som en av vår tids aller største utfordringer. Stor endring av klimaet vil gi betydelig negativ påvirkning for alle klodens beboere, både mennesker, dyr, økosystemer og rive bort det trygge grunnlaget for liv og aktivitet på jordkloden. De siste titusen år benevnes som holozenperioden og preges av et unikt stabilt klima med svært lave temperatursvingninger og det har gitt forutsetninger for et godt økosystem som menneskeheten har nytt godt av. De siste 2-300 årene har dette gradvis forandret seg med sterk negativ eskalering de siste 50 årene. Klimaet endres nå i negativ endring og årsaken er menneskeskapt, det er det ikke lenger noen tvil om. Den nye perioden benevnes som antropozen som følge av menneskets påvirkning på kloden.
Menneskets påvirkning og vår aktivitet skader klimaet og skader naturen. Gjennom tv serien oppsynsmannen har vi sett hvordan vår aktivitet fører til store naturinngrep, skader økosystemet og fører til en stadig raskere utrydding av artsmangfoldet. Dette kan ikke fortsette, uten at oppsynsmannen helt klarer å peke på hva vi kan gjøre. Hvordan skal vi så løse klimakrisen?
Det første vi må forstå for å kunne løse en klimakrise er hvordan vi har kommet i denne situasjonen, hva er det faktiske problemet, og hvor langt unna målet er vi?
Global Carbon Project anslår at globale utslipp av karbondioksid (Co2e) er på 37,5 milliarder tonn i 2023. I 1851 var utslippene på 0,2 mrd tonn og for hundre år siden var de steget til 3,7 mrd tonn.
Norge sitt «innenriks» co2e utslipp er på totalt 50 millioner tonn
Herav fører produksjon av olje- og gass til «innenriks» utslipp på 12,5 millioner tonn
Vi har en usunn økonomisk modell og systemet må endres. Vi skal bli et lavutslippssamfunn og for Norge betyr det maks «innenriks» utslipp på 2,5-5 millioner tonn co2e. Den enkle løsningen mange peker på er elektrifisering, eller det som benevnes «det grønne skiftet».
Det er ikke en løsning som vil være tilstrekkelig i følge Klimautvalget2050.no sin rapport. Videre kritiserer også rapporten planer om et høyenergisamfunn og peker på at et veivalg mot lavenergisamfunn vil være betydelig enklere å få til. Klimautvalget peker på at overforbruket må bort og vi må i tillegg ha en energiomstilling og fase ut fossil energibruk. Dette er ikke lett å få til.
Da passer det å nevne at innenriks utslipp fra olje- og gassproduksjon på 12,5 millioner tonn co2e bidrar til store «utenriks» utslipp.
Norsk olje og gass gir utenriks utslipp på 500/femhundre millioner tonn co2ekvivalenter.
Det er ti ganger mer enn innenriks utslipp som skapes av å «pumpe opp» olje og gass. Den norske stat slipper å ta de 500 millionene med i innenriks klimaregnskap fordi det skal regnes i inn i klimaregnskapet der utslippet faktisk skjer. Er det da fornuftig å elektrifisere sokkelen?
Det må også nevnes at nordmenn sine innkjøp av forbruksgjenstander vi henter til hjemmene våre, men som er «made in utlandet» fører til utslipp av 70/syttimillioner tonn co2e. Det blir også igjen i «utenriks» regnskapet. Det er i grunnen lite vi trenger å svare for av det vi faktisk forårsaker av klimagassutslipp.
Det er ikke lett å løse klimakrisen. Hovedproblemet er at vår økonomiske aktivitet er svært usunn. Vi har i dag all dokumentasjon som er nødvendig for å påstå at det har ført til:
En eskalerende klimakrise
En eskalerende naturkrise
Økende angrep på urfolksrettigheter og levesett
Økende ulikheter og fortsatt stor fattigdom
Løsningen på klimakrisen må ikke ødelegge mer, og ikke på noen av ovennevnte områder. Løsningene må derfor være innenfor rammene av natur, urfolksrettigheter, reduksjon fattigdom og sunn økonomi, se figur:
Vi må få til en systemendring fra usunn til sunn økonomisk modell. Eksisterende økonomiske modell har hatt vekst basert på ubegrensede materielle ressurser. Et system hvor natur og økosystem har vært ansett som et gratisgode og ubegrenset ressurs. Se bare på alle inngrepene både på land og vann. Vi har i dag omfattende dokumentasjon og forskning som viser at natur og økosystemer har livsviktige funksjoner for vår eksistens på kloden. Det handler om å ta vare på evigvarende livgivende økosystemer. Klimautvalget 2050 peker også på at naturen bidrar med årlig opptak av 20 millioner tonn co2e. Etisk sett kan det heller ikke forsvares å utrydde andre arter, for å fortsette med vår aktivitet, hvem kan påberope seg den rettigheten?
Det samme systemet har ført til gjentatte brudd på urfolksrettigheter. Selv rettskraftige dommer i favør av urfolkene er blitt tilsidesatt. Fra rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen kan vi lese at på 1800-tallet måtte samene ofte ta sakene til rettssystemet for å kunne beholde livsviktige beiteområder for reinsdyrene. I den samme rapporten står det videre at selv om samene fikk medhold i de fleste rettsavgjørelsene så ble ikke dette etterkommet av styrende myndigheter. Vår fremtidige aktivitet må utøves innenfor rammene av urfolksrettigheter, i hele verden, også i Norge.
I boken Doughnut Economics viser forfatter Kate Raworth til den rådende økonomiske vekstmodellen ikke bidrar til å redusere fattigdom, men heller øker ulikhetene i samfunnet. Reduksjon av ulikhet og fattigdom er også sentral som løsning på klimakrisen i boken Earth4all. Anstendig levestandard, sanitære forhold, minimum tre måltider om dagen, og mulighet for utdanning er viktig i alle henseende, men vil også være en del av svaret på å løse klimakrisen.
Hva er sunn økonomi
Enkelt sagt så må du holde deg innenfor rammene av figuren ovenfor. Det er ikke lenger anledning til å utrydde arter eller gjøre inngrep i naturen. Urfolksrettigheter må overholdes og kan ikke brytes. Alle må være med å bidra til å utrydde fattigdom og løfte levestandarden til anstendig nivå for alle.
For mange virksomheter betyr det grunnleggende endring av forretningsmodellene. Boken Doughnut Economics er inspirasjon til denne artikkelen og i boken presenterer Kate Raworth «seven ways to think like a 21st-century economist». Sirkulære forretningsmodeller som tenker i et «evighetsperspektiv» beskriver veien fra rådende ubegrenset vekstteori til å designe et regenerativt system. Fra et samisk ståsted, med sterk tilknytning til naturen og forståelsen av viktigheten av urfolksrettigheter er det rimelig enkelt å se at dette er veien å gå.
Vi vet at gjeldende modell ikke fungerer og at en elektrifisering alene ikke løser klimakrisen og vil ødelegge andre områder. En systemendring til sunn økonomi må til innenfor klart definerte rammer.
