Det vil være smart å tenke nøyere over hvordan et knapphetsgode som arbeidskraft skal brukes fremover. Arbeidsinnvandring er ikke lenger en selvfølgelig løsning på behovet for arbeidskraft i Norge. I hvor stor grad vil det være nødvendig å skape nye arbeidsplasser fremover og innen hvilke områder?
I rapporten naturbaserte levedyktige lokalsamfunn skrevet for Naturvernforbundet i april 2023 påpekes utfordringen knyttet til arbeidskraft ved planer om store industrietableringer på mindre steder, og det vil også være gjeldende på større steder.
Her er et utdrag fra rapporten:
Arbeidsmarkedet er for tiden stramt og etterspørselen etter arbeidskraft er på sitt høyeste nivå siden 2007. Det dokumenteres av SSB sin sysselsettingsindeks, NAV arbeidsmarkedsrapport, NAV sin bedriftsundersøkelse og KBNN sine artikler om nevnte rapporter.
I Nord-Norge mangler vi i hovedsak arbeidskraft til helse, bygg og anlegg, overnatting og varehandel. Høyt aktivitetsnivå etter pandemien har økt etterspørselen etter arbeidskraft. Den vil trolig dempes noe av den pågående inflasjonen og økte renter som er en følge av det høye aktivitetsnivået, men svært mye tyder på at vi kan forvente stor konkurranse om de kloke hodene og flittige hendene fremover.
Arbeidsinnvandring har både gitt befolkningsvekst og løst en del av utfordringen med mangel på arbeidskraft. Pandemien førte til at mange dro til sine hjemland som Sverige, Polen, Litauen mfl., men få av disse har returnert.
Det forventes svak norsk krone fremover og det vil ikke bidra til økning av arbeidsinnvandringen, trolig heller det motsatte. Lønninger og valuta har styrket seg i landene hvor vi tradisjonelt har fått mye arbeidskraft fra.
Arbeidsinnvandrere til Norge har over tid opplevd stor reduksjon i lønningene, og en norsk lønning var 50 prosent mer verdt målt i euro for ti år siden skriver NRK i denne artikkelen.
Ja, det vil være nødvendig og viktig å skape nye arbeidsplasser fremover fordi mange av de manuelle oppgavene vi utfører i dag vil erstattes av digitale løsninger. Samtidig må utviklingen og digitaliseringen klare å holde tritt med tilgang på lavere arbeidskraft. Svært mange rapporter peker på at det er stort underskudd på arbeidskraft i dag og det forventes å vedvare.
Det kan derfor være grunn til å stille spørsmål om formålet og samfunnsnytten av flere såkalte «industrieventyr» som planlegges, herunder krypto- og batterifabrikker.
Torfinn Harding som er Professor i økonomi ved universitetet i Stavanger uttrykker en bekymring rundt tunge offentlige subsidier av batterifabrikker fra dagens regjering. Harding sier til Dagens Næringsliv at staten klarer ikke å diversifisere sin satsning, og det er fare for at staten tar feil når den går tungt inn i ny industri. Mange ansatte blir også flyttet bort fra mer lønnsomme arbeidsplasser sier Harding.
Magne Mogstad, professor ved University of Chicago, og Harding stiller i DN innlegg spørsmål om næringsminister Jan Christian Vestre og regjeringen fortsetter å støtte kraftkrevende industri under påvirkning av lobbykrefter, eller vil de heller bidra til en vekstkraftig, bærekraftig norsk økonomi.
Arbeidskraft er ettertraktet og «alle vil ha deg», men feil bruk av offentlige subsidier kan gjøre stor skade for arbeidsmarkedet. Trolig vil det være smart å holde igjen offentlige subsidier og i stedet rette noe av dette i målrettet innsats for lærere og helsepersonell. Bedre helseoppfølging og en bedre skole vil jo skape mer arbeidskraft på sikt.
