Langvarig kamp tærer på helsen
Dette stadige presset og kravet om større arealer påfører deler av befolkningen høyt stressnivå som viser seg å være veldig usunn for helsen.
Selskapet SMA Nordlands AS søkte om driftskonsesjon for uttak av mineralet dolomitt i Kvitberget i Bodø kommune. Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) konkluderte i sin utredning at etablering av gruvedrift ville medføre at reindriftsarealet blir sterkt forringet, dvs. den alvorligste miljøskaden på arealet for reindriften. Saken med SMA Nordland AS startet tilbake i 2002 og har derfor pågått svært lenge [1].
I en nyhetssak om uttak av dolomitt i Kvitberget uttaler en av reindriftssamene:
«Vi har tre barn, og det tar på å tenke på om vi har en framtid her. Jeg tenker ofte på hvorfor det alltid er vi i reindrifta som må vurdere om vi har et livsgrunnlag her. Slik det er nå må vi spørre oss om det rett og slett er psykisk forsvarlig å fortsette med reindrift i framtida. Det er tungt.»[2]
Helsemessige forhold utredes ikke
Protect Sápmi har nylig publisert en rapport med tittelen «Påvirkningsanalyse av industriell vindkraft». Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Gávcci AS og har undersøkt helsemessige forhold ved arealinngrep [3].
I forskrift om konsekvensutredninger §21 er det eget krav om at helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen skal utredes [4]. Svein Morten Eilertsen som har laget konsekvensutredninger på vegne av Nibio siden 2005 bekrefter i et NRK-intervju at Helsemessige konsekvenser for reindriftssamer har aldri vært et tema i utredningene han er blitt bedt om å lage [5].
I helsedelen av rapporten er Ann Ragnhild Broderstad intervjuet. Broderstad er utdannet lege, spesialist i indremedisin og hematologi, og har vært ansatt som forsker i 20 år ved Universitetet i Tromsø. Hun er leder for Saminor helseundersøkelser og er fagleder for pågående Saminor 3. I rapporten svarer Broderstad at hun aldri har hørt at det har vært utført undersøkelse av helse- og sosialmessige forhold i konsekvensutredninger i arealinngrepssaker.
Broderstad forklarer i rapporten at forskningsdata fra Saminor 3 vil gjøre det mulig å undersøke hvordan helse blir påvirket av de planlagte tiltakene under det grønne skiftet. Saminor 3 helseundersøkelse startet i 2021 med kvalitativ intervjustudie for å lage bedre og relevante spørsmål til spørreskjemaet som videre benyttes i den store helse- og levekårsundersøkelsen. Denne undersøkelsen omfatter 49 kommuner fra Midt- og Nord-Norge, det inviteres om lag 80.000 personer i alderen 40-79 til å delta og besvare spørreskjemaet [6].
Historiske og kollektive traumer
Saminor 1 og Saminor 2 ga blant annet funn som:
- Generelt har deltakerne i Saminor god helse og gode levekår.
- Andelen som oppfatter sin helse som dårlig eller ikke helt god er litt høyere blant samer og kvener enn blant andre bosatt i de samme områdene.
- En stor andel samer rapporterer at de har blitt utsatt for diskriminering og mobbing.
- Etnisk bakgrunn oppgis som den vanligste formen for diskriminering.
I rapporten Påvirkningsanalyse vindkraft sier Broderstad at analysene av Saminor 1 og 2 ga en del funn om helseutfall og levekårsutfall som er uønsket. Mest alvorlig beskrives det høye antallet som er utsatt for diskriminering, og det høye antallet samiske personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Fysisk ga dette utslag i type 2 diabetes skyhøyt over nasjonale tall, høyere andel brystsmerter og tendenser til mer hjerneslag hos samer.
Analyser og diskusjoner førte til kontakt med universitetet i Nord-Dakota som har forsket på temaet og videre analyser viser at dette har sammenheng med historiske og kollektive traumer.
Traumene utløses av hva foregående generasjoner har vært gjennom og påvirker nåværende generasjoner.
I intervjuet med Broderstad kommer det frem følgende, sitat:
«Det er gjenkjennelig i mange urfolkssamfunn, at du blir født i noe som kan være en belastning uten at du kan velge det selv. Du er født inn i en gruppe som har større utfordringer enn andre.»
«Fornorskningen preger helseutfordringer i dag og i tillegg har vi påvirkningen fra nedbrenningen under andre verdenskrig. Mye av identiteten til folk forsvant med nedbrenningen. Historien, arven og gjenstander som var dyrebare ble brent og det kan også ha gitt forsterket effekt på fornorskningen. Det som kjennetegner hvem vi er, og hva vi kan fortelle om ble brent, og prosessene som fulgte etter andre verdenskrig var uheldige. Det gjorde at mye kunnskap og kultur ble borte under nedbrenningen og av fornorskningen.»
Broderstad understreker at hennes syn er at nedbrenningen satt fart på fornorskningen til langt inn på syttitallet. Dette var nasjonal politikk og har skapt historiske traumer. Dette er derfor bygd inn i Saminor 3 for å vise hvordan nasjonal politikk kan ha påvirket grupper i Norge.
Det er veldig kontroversielt det vi holder på med nå, sier Broderstad.
Kulturell assimilasjon
Stortinget vedtok 20 juni 2017 å opprette en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge. Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte en rapport på 658 sider til Stortinget 1 juni 2023 [7]. I kapittel 12 i rapporten beskrives kulturell assimilasjon og historisk traume. Her vises det til forskning som belyser at konsekvenser av assimilasjonspolitikken har vært tap av språk, kultur, diskriminering og har gitt en skamfølelse over å være et urfolk. Dette kan beskrives som kulturell assimilasjon.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport inneholder svært mange intervjuer og i kapittelet om kulturell assimilasjon finner vi følgende sitat fra et intervju:
«Det er veldig mange reineiere som teller på knappene, og som sliter veldig både fysisk og psykisk i forhold til å skulle takle dette. For det er veldig tungt å se levebrødet smuldre opp og i forlengelsen av dette at ikke barna får vokse opp i sin kultur (s. 363).»
Delkonklusjoner fra rapporten påvirkningsanalyse vindkraft
Her er noen av rapportens delkonklusjoner om helse [3].
- Det er svært alvorlige forhold som er avdekket i Saminor undersøkelsene
- Anses som et forsømt område av det som er aller viktigst, helsesituasjonen til folk
- Helsemessige konsekvenser må være med i beslutningsgrunnlag i arealinngrepssaker, jfr. krav i forskrift om konsekvensutredninger.
Jfr. problemstillingen for rapporten om påvirkning så er konklusjonen at vindkraftverk vil kunne ha stor negativ påvirkning på helsen til de menneskene som berøres av inngrepet i form av å være rettighetshaver, urfolk eller har en tilknytning til naturverdiene som påvirkes.
Refleksjoner
Denne artikkelen starter med å beskrive at konfliktnivået i arealinngrepssaker har eskalert. Fosensaken og kraftløft Finnmark er konkrete saker som eskalerer konfliktnivået og det er grunn til å være veldig på søken etter hvorfor det skjer. I media kan vi lese uttalelser fra regjeringen som at vi har lært av Fosensaken, men hva konkret er læringen?
Er læringen å finne ut hvordan regjeringen kan gjøre det samme igjen, men bare på en måte som gjør at de finner nøyaktig hvor streken går for å ikke bli dømt for et nytt menneskerettighetsbrudd?
Det vil kunne være en fortsettelse av kulturell assimilasjon og kan påføre en minoritetsgruppe nye kollektive traumer. Forskning viser at assimilasjon og påføring av kollektive traumer har negativ påvirkning på helsen til en hel folkegruppe.
Kapittelet om folkehelse i rapporten påvirkningsanalyse vindkraft gir en solid beskrivelse av historien bak utviklingen av folkehelsen, og hvordan nyere tids arealinngrepssaker har negativ påvirkning på folkehelsen. Delkonklusjonen i kapittelet understreker at det er svært alvorlige forhold som er avdekket i Saminor undersøkelsene, og at vindkraftverk vil kunne ha stor negativ påvirkning på helsen til menneskene som berøres av arealinngrepet.
[1] https://www.nrk.no/sapmi/xl/mener-svensk-gruveselskap-bloffer-om-rapport-1.16853627
[2] Konflikt mellom reindrift og gruvedrift: – Tutet ørene full om sameksistens – NRK Sápmi – samiske nyheter, kultur og underholdning
[4] Forskrift om konsekvensutredninger – Kapittel 5. Innholdet i konsekvensutredningen – Lovdata
[5] Konsekvensutredninger ved naturinngrep bør inkludere helse, sier forsker – NRK Sápmi – samiske nyheter, kultur og underholdning
[7] Sannhets- og forsoningskommisjonen – stortinget.no
