Ved gassanlegget til Equinor på Melkøya presenterte de tiltaket om at gassanlegget skal drives på strøm fra år 2030, dvs. elektrifiseres. Dette er et klimatiltak fortalte statsminister Støre og forteller videre at elektrifiseringen vil redusere utslippene i Norge med 850.000 tonn pr år[1].
Statsministeren var tydelig på at elektrifiseringen vil kreve mye strømbruk og de lanserte derfor samtidig kraftløft Finnmark med misjon om at det skal være med å bidra til å dekke opp for all strømbruken til Equinor sitt gassanlegg.
Strømbruken i nord
Melkøya og Finnmark inngår i strømområde nord, NO4.
- Melkøya krever effektkapasitet på ca 400MW[2]. Strømforbruket beregnes årlig til ca 3,5 terawattimer (TWH).
- I 2022 ble det produsert ca 30 TWH og brukt 20 TWH i NO4, dvs. overskudd på ca 10 TWH[3].
- Effektkapasiteten hadde i 2022 overskudd på ca 1000MW i NO4 (effektkapasitet forenklet sagt betyr maksimal mengde energi som kan leveres på et gitt tidspunkt).
Det finnes derfor både nok strømproduksjon og effektkapasitet for å putte Equinor sitt gassanlegg i stikkontakten i dag. Dette bekrefter også NVE 24 juni 2024 i et åpent nettmøte om kraftløft Finnmark.
Hva er problemet da?
Veldig forenklet kan vi si at elektrifisering av Melkøya vil gi årsforbruk av strøm tilsvarende det Finnmark i dag bruker. Effektkapasiteten vil også kreve det samme som hele Finnmark klarer i dag. Spørsmålet da blir om det er lurt å bruke så mye produksjon og kapasitet til dette formålet. Fleksibilitet på energitilgang i nord (NO4) vil naturligvis bli betydelig redusert og andre (mulige smarte) formål får ikke tilgang på nødvendig energi.
To andre helt avgjørende spørsmål er om dette gir klimaeffekt og om dette vil kunne gi andre skadevirkninger, f.eks. på natur, klima eller folk.
Ny adresse for utslippene
Klimaeffekten av å elektrifisere Melkøya er svært omdiskutert. Norge har sitt eget (innenriks) klimaregnskap med årlig utslipp på 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter (mt CO2-e). Utslipp fra Melkøya utgjør 0,8 mt CO2-e. Mesteparten av utslippene fra Melkøya vil fjernes med elektrifisering og det betyr reduksjon av våre 50 mt CO2-e.
Av våre 50 mt CO2-e så utgjør utslipp fra «pumpene» i norsk olje og gassproduksjon ca 12 mt CO2-e[4]. Fullstendig elektrifisering ville derfor fjernet dette innenriks utslippet.
Oljen og gassen vi produserer i hele Norge, inkludert Melkøya sender vi utenlands og når den blir brukt skaper den klimautslipp i utlandet, men på vår felles moder jord. Norge trenger ikke å beregne dette utslippet i sitt innenriks klimaregnskap.
Klimautslipp fra norsk olje og gass som forbrukes utenlands utgjør 500 mt CO2-e / femhundremillionertonn. Det er 10 ganger mer enn våre innenriks utslipp.
Elektrifisering av norsk olje og gassproduksjon betyr at vi kan sende mer klimautslipp til utlandet gjennom å forlenge levetiden på olje- og gassproduksjonen.
For vår felles moder jord gir elektrifiseringen ingen klimaeffekt.
Uregulerbar energi
En viktig del av fortellingen til regjeringens representanter handlet om et kraftløft for Finnmark. Regjeringen inviterte aktører til å lansere prosjekter for å produsere mer energi og i tillegg bygge flere kraftlinjer, herunder også 420kV linjer som har kapasitet til å transportere uregulerbar vindkraft. I april 2024 mottok NVE 26 meldinger fra ulike aktører om energiproduksjon. 25 av disse var uregulerbar vindkraft og 1 var regulerbar vannkraft. Det er vesentlig forskjell på uregulerbar energiproduksjon og regulerbar. Den uregulerbare er helt avhengig av at naturens krefter leverer, (når vi trenger det).
NVE presenterte 24 juni 2024 en liste med 11 uregulerbare energiprosjekter som blir tatt med til videre behandling, i tillegg til den ene regulerbare[5].
Mer uregulerbar energiproduksjon gjennom vindkraft krever bygging av nye 420kV linjer og forlengelse av en slik linje til for eksempel Adamselv i Lebesby kommune vil gi plass til 600-700MW[6]. Dette utgjør ca 120 vindturbiner.
Skader på helse og natur
Det er viktig å forstå at uregulerbar energi som vindkraft ikke er egnet som energikilde til noe som trenger 100% stabil tilgang på energi. Ja, det vil gi mer energi totalt, men energiforbruket i samfunnet er ikke tilpasset svingninger fra når naturen kan levere (som vind). Energiforbruket kan være på sitt aller høyeste på kalde vinterdager, når det er vindstille. Vi kan derfor ikke skape et samfunn hvor vi skrur opp forbruket, med for eksempel elektrifisering. Skal vi bruke mer energi så må vi ha mer regulerbar energi, uregulerbar kan vi ikke basere oss på.
De 11 uregulerbare energiprosjektene som kan ende opp med 120 vindturbiner gir store bekymringer, psykiske belastninger og derav uhelse for reindriftsutøverne som nå ikke vet om de kan videreføre egen næring, kultur og levebrød. Det er en skade få skjønner omfanget av.
Uberørt natur
De 120 vindturbinene som regjeringen tilsynelatende er så positive til vil føre oss lenger vekk fra å oppfylle naturavtalen. Naturen har lenge vært under sterkt press og arealinngrep vil kunne påvirke ulike deler av det sammenvevde økosystemet. Det er viktig å forstå at intakt natur og økosystemer er en svært viktig del av klimaløsningen. Vi kan ikke skade mer natur, og det er i hvert fall ikke smart å satse på uregulerbar energi, som kun leverer når naturen vil.
Hva gjør vi når naturen ikke vil?
Om Melkøya
Det er viktig å understreke at saken om Melkøya sin levetid, og eventuelt forlengelse av den innehar mange dilemmaer. Klimaet er i endring og en forlengelse av levetiden på produksjon og bruk av fossile energikilder vil gi skadelige klimautslipp. Samtidig har Melkøya bidratt med annen type verdiskapning, arbeidsplasser og økonomiske verdier som er viktige for lokalsamfunn. Derfor må argumentene for elektrifisering ta mange forhold i betraktning.
Argumentet med at det er et positivt klimatiltak er det all grunn til å stille spørsmål ved.
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kraft-og-industriloft-for-finnmark/id2990581/
[2] https://www.equinor.com/no/energi/snohvit-future
[3] https://elhub.no/kraftmarkedsaret-2022/
[4] Klimautvalget2050.no/NOU2023:25 Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050
[5] NVE mer enn halverer lista med aktuelle kraftprosjekter i Finnmark – NVE
