Hva er sosial bærekraft og når utøver vi handlinger som ikke er sosialt bærekraftig? FN sine 17 bærekraftmål deles i 3 ulike kategorier; miljø og klima, sosiale forhold og økonomi https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
Bærekraftig miljø og klima har sterkt stigende aktualitet. Økonomisk bærekraft omtales ofte, mens sosial bærekraft er det mindre fokus på, mulig fordi flere i mindre grad kan konkretisere hva det handler om eller rett og slett ikke vet hva det er eller ikke vet når forhold ikke er sosialt bærekraftige. Boken Doughnut Economics skrevet av Kate Raworth er god inspirasjon for å forstå mer om sosial bærekraft og beskriver et kompass for et inkluderende samfunn for det 21 århundre. Definering av sosial bærekraft er også en erkjennelse på at jakten på profitt og høyere avkastning har gitt mange uheldige konsekvenser, for klima og natur, men også for mennesker, sosiale og kulturelle forhold.
Fosendommen og sosial bærekraft
Etter mitt syn finner vi mye som omhandler sosial og kulturell bærekraft i Fosensaken. Norges Høyesterett (HR) i storkammer avsa 11 oktober 2021 dom i den såkalte Fosensaken https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2021/hoyesterett-sivil/hr-2021-1975-s
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedtok 7 juni 2010 å gi konsesjon til vindkraftanleggene Roan og Storheia Vindkraftverk og i tillegg samtykke til ekspropriasjon av grunn og rettigheter. En rekke aktører påklaget vedtaket, herunder reindriftssiidaene Nord-Fosen Siida og Sør-Fosen Sijte. Olje- og energidepartementet (OED) behandlet i 2013 klagene, men vedtok å opprettholde vedtakene til NVE. OED valgte også å overse en rekke anmodninger fra samiske interesser og Sametinget om å utsette igangsetting av bygging inntil saken var rettslig avklart. Det var rimelig klart at saken ville ende med en rettslig avklaring da konsesjonene som ble innvilget var veldig omstridt.
Samenes levesett – sosial og kulturell bærekraft
Samisk språk og kultur har over lang tid vært under sterkt press og det er fortsatt etterdønninger av fornorskningsbølgen som rullet over det samiske samfunnet i godt over hundre år.
Vi har nå 10 gjenlevende samiske språk igjen og flere av disse er sterkt truet, herunder sørsamisk. Reindriften på Fosen er en svært viktig sørsamisk språkbærer. I tillegg viderefører Nord-Fosen Siida og Sør-Fosen Sijte en viktig samisk kultur gjennom å utøve reindrift.
Nomadisk reindrift betyr veldig kort sagt at reinen har sitt vandringsmønster tilpasset de fornybare ressursene i naturen gjennom det vi samer benevner som de åtte årstidene. Dette er kultur, utøvelse av språk, levesett, trivsel og kan i praksis utøves til evig tid. Som det påpekes av førstvoterende dommer i Høyesterettssaken så gir også reindriften på Fosen et økonomisk bidrag som sikrer at denne kulturen kan utøves. Den samiske benevnelsen Birgejupmi (nok til å klare seg) illustrerer etter mitt syn reindriften på Fosen på en god måte. I tillegg til språk og kultur er derfor reindriften på Fosen også en næring.
Minoriteters rett til kulturutøvelse
Kulturelt og språklig mangfold beriker våre samfunn og er viktig å ta vare på. Det er det stor enighet om og i 1972 ratifiserte Norge den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske (SP) rettigheter som FN vedtok i 1966. Her finner vi SP artikkel 27 som beskytter minoriteters rett til kulturutøvelse. Norges Høyesterett sier i pkt 151-158 i Fosendommen at; «..konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen. (Konsesjons)vedtaket er etter dette ugyldig. Sør-Fosen Sijte og Nord-Fosen Siida har vunnet saken.»
Hvem er parter i saken – OED sin rolle
NVE ga konsesjon som ble anket til OED som opprettholdt konsesjon og ga tillatelse til ekspropiering. I høyesterettssaken velger OED å være part i saken, for Fosen Vind. OED fremmer krav til HR om at saken må avvises da Sør-Fosen Sijte og Nord-Fosen Siida opptrer som kollektiv og dette strider mot SP 27 som skal ivareta individuelle rettigheter. Ved denne handlingen viser OED at de ikke skjønner reindriftens og samenes særpreg med siidaordningene og det kan stilles spørsmål ved den samiske kulturforståelsen hos OED.
OED har en veldig klar rolle i saken. De er ankeinstans og kan opprettholde eller avslå tillatelser som NVE har gitt. I dette tilfellet valgte de å opprettholde og i tillegg er de part i saken som ble ført for høyesterett. Fosen Vind og OED som part tapte saken.
Sosial dumping
Det som da fra et folkelig perspektiv virker svært betenkelig er måten OED bruker handlingsrommet for skjønnsvurdering som dommen gir adgang til. Denne tolkningen er mulig gjennom at HR i sin dom ikke kan fatte nye forvaltningsvedtak, men at forvaltningen, her representert ved den tapende part OED, må følge opp dommen og dens premisser. OED velger å kjøre omkamp i saken og skriver i brev til Sametinget at; «..er målet for prosessen i departementet å sikre en løsning der driften av vindkraftverkene kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.»
Det er veldig klart i saken at konsesjonsvedtaket til NVE og OED er i strid med SP27. I dag kjenner vi konsekvensene av vindkraft på land enda bedre enn når NVE gjorde vedtaket i 2010, og vi vet at en minoritetsnæring som reindrift ikke tåler Europas største vindkraftanlegg inn i sine beiteområder.
Med OED sitt mål for prosessen så forstås det som at de ikke aksepterer å være den tapende parten i høyesterettssaken. Sett fra mitt ståsted aksepterer de ikke minoritetsbefolkningens rettigheter og den beskyttelse SP27 gir. Det er på alle måter svært betenkelig og i et sosialt bærekraftperspektiv en «dumping» av sosial bærekraft og ikke i tråd med FN sine bærekraftmål.
Høyesterettsdommen – ugyldighet for allerede foretatt inngrep
Dommen fra Høyesterett ble ikke tilpasset «realitetene på bakken», men den er derimot klart prinsipiell. HR skriver i pkt 153, «vedtaket er etter dette ugyldig». De sier enstemmig at konsesjonen som NVE, og senere OED har gitt for bygging og ekspropiering er ugyldig. Dette selv om dommen kommer flere år etter at inngrepet faktisk er utført. Etter mitt syn styrker dette samenes sak vesentlig. Min vurdering er at Høyesterett ikke legger opp til at inngrepet kan «pyntes på» slik at konsesjonen kan bli gyldig. Inngrepet har som konsekvens at SP 27 brytes.
Utbygger og OED valgte å trosse klare krav fra samene om å vente med å bygge til saken var rettslig avklart. Utbygger kjørte over samene sine krav og valgte med det å ta sjansen på eventuelle krav eller dommer som kommer, og her fikk de støtte fra OED. Når nå avklaringen fra rettsapparatet foreligger så er saken problematisk for OED. De har igangsatt en ny prosess med mål om å innvilge en konsesjon som ligger innenfor det som ikke vil være i brudd med SP27. Det vil jo kunne ta svært lang tid å finne en slik grense, for det er viktig å vite at SP27 heller ikke er en såkalt terskelbestemmelse. OED velger allikevel å ta kampen med en ny runde for å tilpasse dommen til «realitetene på bakken».
Scenarie – lytt til samene
I dette tilfellet mener jeg man kan se dette opp mot et tenkt scenarie med at OED i 2016 hadde lyttet til samene og vedtatt at bygging ikke kan skje før saken er rettslig avklart. Da ville vi både før og etter 11 oktober 2021 hatt normale forhold på Roan og Storheia, samene hadde utøvd sin kultur, næring og levesett. Hvordan ville OED da ha forholdt seg til endelig dom om at konsesjon ikke kan innvilges? Bygging kunne ikke vært iverksatt da dette krenker SP 27 og Fosen vind mangler gyldig konsesjon. For det andre er det grundig belyst fra faglig hold at dette gjør vesentlig skade for samenes reindrift. En sameksistens med det som vil være Europas største vindkraftindustri vil ikke være mulig for reindriftssamene. Høyesterett fastslår i sin dom at å sette rein i innhegning og utøve vinterforing er en klar krenkelse av SP 27.
For OED ville det da trolig vært betydelig enklere å innrette seg etter dommen, akseptere den og avslutte saken med at konsesjon og ekspropiering ikke innvilges. Derfor akseptere minoriteters beskyttelse i SP 27 i tråd med høyesterettsdommen.
Jakten på profitt
Fosen Vind henter hver dag ut profitt med drift under et konsesjonsvedtak som høyesterett har dømt ugyldig. Det gjør de med støtte fra OED som etter min vurdering da uttrykker at profitt er viktigere enn folk. Pengene er viktigere enn natur, kultur og folk, og OED aksepterer ikke minoriteters beskyttelse gjennom SP27. Det kjennes svært urimelig at en virksomhet kan tjene penger på denne måten.
OED viser med Fosen saken hva som ikke er sosialt bærekraftig.
