Buttfucked?
Svaret på «hva er egentlig klima- og naturkrisen» kan det skrives en lang bok om og heldigvis er det etterhvert skrevet mange, også norske bøker om emnet. En av bøkene dette svært kortfattede svaret er basert på er boken 2070, skrevet av Bjørn H. Samset. Han er klimaforsker ved CICERO senter for klimaforskning og hovedforfatter for FNs klimapanel. I et foredrag om klimakrisen fikk Samset spørsmålet; «men, Bjørn, betyr det du sier at vi egentlig er buttfucked»? Må henvise til boken for å se hele svaret til Bjørn, men en liten del av svaret finner du her.
Temperaturstigning
Fra havoverflaten og ned til to tusen meter er havene i gjennomsnitt blitt 0,2 grader varmere siden 1970 skriver Samset i boken sin. Umiddelbart virker det veldig lite, men når vi tenker hvor enormt mye energi som må til for å varme opp vann så er oppvarmingen betydelig. På jordoverflaten er det i gjennomsnitt blitt litt over 1 grader varmere. Gjennomsnittet forteller ikke hvordan det er lokalt hos deg, men det er godt kjent at temperaturøkningen er mye høyere i arktisk sone.
Vi merker allerede at været er blitt villere og mer stormfullt, men det er fortsatt overkommelig. Problemet er at beregningene viser at temperaturøkningen vil dobles selv om vi gjør en rekke klimatiltak. Togradersmålet fra Parismøtet i 2015 er velkjent, men så utrolig viktig. Fortsetter vi menneskelig aktivitet med dagens fart og form beregnes gjennomsnittlig temperaturøkning å bli 3-4 grader. Da blir det stormfullt ute! Vi må gjøre noe – det er helt klart!
Årsaken – kort fortalt
Den industrielle revolusjonen som pågikk på 1800 tallet førte til enormt behov for energi for å ha nok kraft til maskinene. I starten ble det brukt biobrensel, men etterhvert behøvdes enda mer energi og da ble fossilt kull tatt i bruk. Det er enkelt sagt gamle planterester som har vært begravet under bakken i mange millioner år. Behov for mer energi førte til bruk av ny lagret plantemateriale som olje og deretter naturgass. Energibehovet og bruk eksploderte med befolkningsøkning og enda større fart på industrien.
Det ga enkelt sagt to negative effekter, stor økning i menneskeskapte co2 utslipp og store naturinngrep. Menneskelig aktivitet øker derfor utslipp av drivhusgasser som igjen gir drivhuseffekt og ustabilt klima. Dette ustabile klimaet påvirker livene våre på en rekke negative måter, som mangel på vann, tørke på avlinger, flomkatastrofer og alt dette skaper store utfordringer for global matproduksjon. Det som i stor grad har drevet oss til denne situasjonen er kort sagt jakten på økonomisk profitt og at vi i liten grad har tatt hensyn til sosiale forhold og det viktigste at vi ikke har tatt hensyn til naturen, men ansett den som ubegrenset ressurs. Nå har vi mer kunnskap og vet at klimaendringene er et faktum og naturen ikke er en ubegrenset ressurs.
Faktagrunnlaget – veldig kort beskrevet
Noen tviler riktignok fortsatt på om klimaendringene er menneskeskapte, men her bruker forskerne sitt aller sterkeste uttrykk; unequivocal, enkelt oversatt «dette vet vi»! Dette er grundig målt og dokumentert helt siden Daniel Gabriel Fahrenheit i 1740 lagde Fahrenheitskalaen og Anders Celsius i 1742 lagde temperaturskalaen vi bruker i dag. Viktig gjennombrudd for fakta om drivhuseffekten fikk vi når Charles David Keeling i 1950 klarte å måle endringene i konsentrasjonen av co2 i atmosfæren. Keeling klarte å måle at nivået endret seg og målingene fra Mauna Loa stasjonen på Hawai viser at konsentrasjonen har fortsatt å øke. Forskerne har klart å simulere nivået flere millioner år tilbake. Vitenskapen har gitt grunnlag for å måle endringene, og de kommer fra menneskelig aktivitet, det vet vi.
Naturen som løsning
Det pågår omfattende og dramatiske endringer i natur og økosystemer over hele kloden vår og FN har derfor opprettet sitt eget Naturpanel (IPBES). Menneskelig aktivitet påvirker naturen svært negativt, i en fart og i et omfang som gjør at naturens økosystemer og artsmangfold reduseres skremmende raskt. Det fører til at den viktigste stabiliseringsfaktoren for et stabilt klima er i ubalanse og dette forverres for hvert inngrep som vi gjør.
Utslipp av fossile brensler gir global oppvarming gjennom at karbon slippes ut i luften og gir det som heter co2 utslipp. Naturen lagrer enorme mengder karbon og her er tundra, skog og myrer de som gjør den største jobben. Naturen har alltid sluppet ut co2 i atmosfæren, men nå gir menneskeskapt aktivitet økning i utslippene, og da blir det for mye totalt. Det takler ikke naturen og vi får det som forenklet benevnes som drivhuseffekt.
Naturen fanger og lagrer co2. I tillegg er den enormt viktig for økosystemet som gir oss rent vann og evigvarende fornybare matressurser. Dyr, fugler, innsekter har jo også sin berettigede plass og funksjon i naturen. Vi må derfor finne løsninger hvor vi ikke gjør flere naturinngrep. I tillegg må vi først redusere og deretter slutte å bruke fossile energikilder. Derfor er også den klare anbefalingen fra FNs Naturpanel utstrakt vern av arealer, naturen må få sjanse til å komme seg på sine egne premisser.
Hva gjør vi
Hvordan skal vi løse dette når vi må erstatte fossile energikilder, vi trenger naturens ressurser i form av et intakt økosystem, vann og ren luft, og globale matproduksjonsarealer kan bli redusert som følge av enten tørke eller flom? FNs klimapanel, Cop 1-24,25, 26 osv forsøker å løse dette, men endringene går likefullt sakte, og vi trenger globale løsninger. Svaret fortjener egentlig plassen til mange bøker og bare siste rapport fra FNs klimapanel var på flere tusen sider… Derfor forsøker jeg meg på et veldig kort svar her som gir berettiget håp.
Innovasjoner kommer i bølger og nå er vi på tur inn i den sjette innovasjonsbølgen. Den forrige var IKT og biotech, før det igjen elektronikk og TV. Den nye innovasjonsbølgen handler om fornybarsamfunnet, sirkulære forretningsmodeller og ressursproduktivitet. Det betyr at vi innretter vår virksomhet mot økt gjenbruk og mer effektiv bruk av ressurser. Vi skal egentlig litt back to basic, men på en moderne måte. I den nye innovasjonen må vi ta hensyn til planet, people og tilslutt profit, mens det tidligere kun var sistnevnte som gjaldt.
Vi ser allerede i dag en rekke innovasjoner og nye forretningsidéer som er lansert og mange flere vil komme. Har du hørt om Nofence, Fjong, Powerhouse, Easee, Tibber, Spinnova, Otovo osv? Alle disse har en forretningsmodell som gir økt ressursproduktivitet og er innrettet mot fornybarsamfunnet. Det er kommet mange slike og veldig mange flere er på tur. Mulighetene står vidåpne og stadig flere oppdager det.
Den nye innovasjonsbølgen gir håp, også fordi det vil være økonomisk lønnsomt å gjøre valg som øker ressursproduktiviteten og dermed forbedrer klimaet. På fagspråket benevnes det også som grønn vekst.
Etableringen av Gávcci er et bittelite eksempel på akkurat det. På tjenesten Min klimareise eller om oss kan du lese mer om Gávcci.
