Gávcci: Hei Katharina. Du kommer fra Tyskland, har tatt en master i visuell kommunikasjon i Bergen og har bodd i olje- og gassbyen Hammerfest i åtte år. Siden sommeren 2024 har du jobbet i Sápmi. Hvor mye kunne du om samisk kultur før du startet hos oss i Gávcci?
Katharina: Nei, for å være helt ærlig, så har jeg lært mye nytt det siste halve året. Det hele startet med at jeg traff Per Olaf på Sápmi Business Arena i februar 2024. I min forrige jobb jobbet jeg også med samiske firmaer og initiativer. Jeg er ganske stolt av den visuelle identiteten vi har bygget for Seiland Explore, en sjøsamisk reiselivsaktør på Seiland i Hammerfest kommune. Men min første live-joik, for eksempel, fikk jeg høre på Samisk Business Arena i Kautokeino.
Siden da har jeg fått mange nye erfaringer. Jeg har sovet i lavvo, vært på isfiske, vært i reingjerdet for første gang, diskutert elvefiske rundt bålet og begynt å plukke opp en del samiske ord.
Gávcci: Man buorre – dalle mii dán jearahallan váldit sámegilli
Katharina (ler): Bures!
Ok, jeg forstår noen ord, men nei – en sammenhengende samtale er jeg langt fra å kunne føre. Men sjefen er flink til å snakke en del samisk med meg, slik at jeg får lære noen fraser.
Jeg får litt flashback til da jeg kom til Norge og satt i møter der jeg ikke forsto noe. Nå som jeg endelig kan henge med i de møtene, kommer jeg inn i møter der alle snakker samisk – og jeg forstår igjen ingenting!
Men jeg må si at folk har vært utrolig snille og flinke til å bytte over til norsk, slik at jeg kunne følge med i samtalene.
Gávcci: Er det noe ved den samiske kulturen som du synes er spesielt fascinerende eller inspirerende?
Katharina: En av grunnene til at jeg ville jobbe i Gávcci var muligheten til å jobbe med å bevare natur og miljø. I samisk kultur har man et helt annet perspektiv på naturen. Den er ikke bare en ressurs man kan bruke opp, slik mange i den vestlige verden tenker. Naturen er en gave man må bruke med omtanke og takknemlighet, samtidig som man ikke kan ta mer enn det naturen gir. Det er jo bærekraft i et nøtteskall, praktisert gjennom generasjoner.
Forskning kaller den samiske troen for animisme – altså troen på at alt i naturen har en sjel. Dyr, fjell, vann, myr… Jeg tror en slik måte å se verden på kan gi mye mer sjelefred. Å leve i samspill med naturen og i dialog med den.
Samtidig viser forskning at selv om bruttonasjonalproduktet stiger, så slutter lykkesindeksen etter en viss tid å øke. Å eie uendelig mye og stadig kjøpe nytt gir oss ikke mer lykke når vi først har dekket grunnleggende behov.
Her tror jeg vi kan lære av samisk kultur – å verdsette andre verdier enn bare økonomisk vekst. Jeg blir faktisk lykkeligst når jeg sitter i hagen og ser på sjøen. Eller når jeg er på fjellet og plukker bær. Det er en indre ro som bare naturen kan gi.
Det var det samme en reineier sa til meg – det som gi menig var å være ute i naturen.
Gávcci: Du trekker paralleller mellom samisk kultur og bærekraft – kan du utdype hva du mener med det?
Katharina: Det er mange interessante likheter mellom samisk levesett og bærekraftsprinsipper, spesielt det jeg jobber med i min mastergrad i grønn vekst.
I studiene mine har jeg sett hvordan bærekraft ofte blir satt i et vestlig rammeverk med fokus på teknologi, økonomi og reguleringer. Men samisk kultur viser at bærekraft er noe mer enn bare CO₂-regnskap og ressurseffektivitet – det handler om en helhetlig livsfilosofi.
For eksempel er et sentralt prinsipp i samisk levesett at man ikke tar mer fra naturen enn det som kan fornyes. Dette samsvarer med sirkulær økonomi, der vi må tenke langsiktig og bruke ressurser på en måte som ikke skader fremtidige generasjoner. I den samiske tradisjonen har dette vært en selvfølge i århundrer, særlig innen reindrift, fiske og naturhøsting.
Et annet aspekt jeg synes er inspirerende, er hvordan samisk kultur ser på forholdet mellom mennesker og natur som et samspill – ikke som et hierarki der mennesker står på toppen. Dette ligner på det vi lærer i grønn vekst-studier om økosystemtjenester, der naturen ikke bare blir sett på som en ressurs, men som noe vi er avhengige av og må beskytte.
Jeg tror vi har mye å lære av urfolks kunnskap i bærekraftsdebatten. Samisk kultur viser at det er mulig å leve i balanse med naturen, samtidig som man skaper verdier og livsgrunnlag. Hvis vi virkelig skal få til en grønn omstilling, må vi ikke bare utvikle ny teknologi – vi må også endre måten vi tenker på naturen, og her kan vi hente mye inspirasjon fra det samiske perspektivet.
Gávcci: Hva tenker du om dagens situasjon for samiske rettigheter – er vi på riktig vei, eller er det fortsatt utfordringer som må løses?
Jeg mener det har skjedd mye positivt når det gjelder samiske rettigheter, men det er fortsatt store utfordringer som må løses. I jobben min har mye av tiden de siste månedene gått til møter med NVE, kommuner og reinbeitedistrikter for å motarbeide massive vindkraftutbygginger på reindriftsområder. Dette er et godt eksempel på at urfolksrettigheter ikke alltid blir respektert i praksis – selv om de juridisk sett er beskyttet.
Det som har slått meg etter å ha jobbet i Nord-Norge, er hvor positive mange er til å beskytte urfolksrettigheter – så lenge det handler om urfolk langt unna. Folk snakker varmt om at vi må bevare regnskogen for urfolk i Amazonas eller beskytte inuittsamfunn i Canada. Men når det kommer til urfolksrettigheter i Norge, er holdningen ofte mer lunken. Det er i hvert fall min oppfatning.
Jeg har også fått med meg mange diskusjoner om hvorvidt samisk kultur fortsatt er “ekte” når folk bruker snøscootere og andre moderne hjelpemidler. Etter min mening er det helt feil måte å se det på. Kultur er ikke statisk – den utvikler seg, tilpasser seg nye omgivelser og forandrer seg over tid. Vi ser jo ingen som hevder at norsk kultur ikke er ekte lenger bare fordi folk ikke lenger bor i laftede tømmerhus og går i bunad til hverdags. Det viktige er å gi rom for at samisk kultur kan overleve og utvikle seg videre.
For meg er språk et av de tydeligste eksemplene på dette. Hvis et språk dør ut, dør også mye av kunnskapen, identitet og kulturen rundt det. Jeg ser paralleller til min egen bakgrunn. I Nord-Tyskland, hvor jeg kommer fra, hadde vi et språk som heter Plattdeutsch – en slags blanding av engelsk, dansk, nederlandsk og tysk. Bestemoren min kunne det flytende, men jeg kan knapt noen ord, og språket er i praksis ikke lenger i bruk. Med det forsvinner også en hel kultur og den kunnskapen som var bygget opp rundt språket. Jeg er utrolig trist at den delen av identiteten min er tapt.
Derfor mener jeg det er utrolig viktig å bevare samisk språk og kultur, og ikke bare innenfor samiske kretser – men også gjennom undervisning i skolen. Kunnskap om samisk kultur burde være en del av allmennkunnskapen i Norge. Når samisk kultur blir verdsatt og synlig, sender det et sterkt signal om at Norge ikke bare handler om én type kultur, men om et mangfold der ulike historier og tradisjoner har en plass.
Når det gjelder urfolksrettigheter, er det klart at det fortsatt er ting som ikke er helt på plass. Jeg mener det er positivt og viktig at vi har urfolksrettigheter. De er helt essensielle for å bevare kulturen. Og jeg mener den samiske kulturen er verdt å bevare – ikke bare fordi den har en lang historie, men fordi den også kan gi oss veiledning i hvordan vi kan løse dagens natur- og miljøkrise.
