Hvordan utvikles Innovasjonsevnen i Norge

Omstillingsbarometeret i Norge

Abelia som er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for norske kunnskaps- og teknologibedrifter har produsert omstillingsbarometeret siden 2016 https://www.abelia.no/omstillingsbarometeret/

Omstillingsbarometeret følger sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge og den legger til rette for å fremme målrettede tiltak for å bedre norsk omstillingsevne. Omstillingsbarometeret er en internasjonal sammenligning av Norge relativt til 30 andre land med innovasjonsdrevne økonomier.

Resultatene for 2022

• Teknologi og digitalisering
  vi mister våre konkurransemessige fortrinn og andre land digitaliserer i et hurtigere tempo enn oss. Vi scorer dårligst i Norden på samtlige parametere som bruk av skytjenester, bedrifter med IKT spesialister og adapsjon av teknologi
• Humankapital
  arbeidsdeltakelsen faller, vi sliter med å tiltrekke oss internasjonale talenter, forverret situasjon på breddeutdanning. Positivt på spiss og kvalitet i utdanning
• Entreprenørskap
  aktiviteten faller, oppstartsmuligheter holder seg stabilt og forbedring på utdanning og trening. Desidert dårligst i Norden på entreprenørskap.
• Innovasjon og FoU
  Innovasjonsaktiviteten har gledelig økning, mens klynger og kunnskapssamarbeid har forverring. Norden ligger foran oss på alt annet enn aktivitet
• Bærekraft
  vi scorer best i Norden på fornybar energi og grønn forskning. Vi er desidert svakest på naturens økosystem og klimagassutslipp.

Abelia sin oppsummering 

• Vi faller akterut på teknologi og digitalisering som skal drive frem bærekraftige løsninger
• Det er økende mangel på kompetent arbeidskraft og det er lite som bidrar til å redusere kompetansegapet
• Det er lite grobunn for entreprenørskap til tross for gode forutsetninger

Abelia peker på at det er behov for en vekstplan for teknologinæringslivet, kompetansegapet må lukkes og det må sikres gode og stabile rammebetingelser for innovasjon- og entreprenørskap.

Kommentar

Norge er i en økonomisk særstilling sammenlignet med alle andre land. Det kom tydelig frem når Covid pandemien oppsto i 2020. På kort tid ble det tilgjengeliggjort unike økonomiske ressurser og støtteordninger for å ta vare på utsatte bedrifter. Mange av bedriftene hadde slitt økonomisk lenge før Covid pandemien førte til nedstengning og var lite robust for å tåle dårligere tider. Støtteordningene ga kunstig hjelp og førte til at mange av disse klarte seg videre på et vis, men nå ser vi at flere av disse ikke klarer seg lenger, negativt påvirket av markedsendringer som pandemien medførte.

Norge har løst behovet for energiproduksjon gjennom å bygge mye vannkraft i det forrige århundret. Det har gitt stabil energiforsyning til konkurransedyktige priser over lang tid. Endringene vi nå ser i energibehov og pris har flere årsakssammenhenger, men har vi utfordret innovasjonsevnen i tilstrekkelig grad slik situasjonen har utviklet seg? Mye tyder på at vi ikke har hatt tilstrekkelig innovasjonsevne og situasjonen med økosystemene og natur under press vil utfordre innovasjonsevnen ytterligere. Økt energiproduksjon som skader økosystemene og ødelegger mer natur er ikke en god løsning, vi er jo allerede på bunn på ivaretakelse av natur og økosystemene.

Det er sannsynlig at Norges økonomiske særstilling reduserer omstillingsevnen, vi har det veldig bra på de fleste områder og det skal vi sette stor pris på. Samtidig kan denne velstanden gi oss en ekstra utfordring på omstillingsevnen. Resultatene til omstillingsbarometeret bekrefter det. Det gledelige er at innovasjonsaktiviteten øker og det gir motivasjon til å stå på videre.