Gammeldags pro- og kontra-liste
Et godt verktøy for å ta en avgjørelse er å belyse saken fra alle sider. Vi har nok alle laget en god, gammeldags pro- og kontra-liste før vi har tatt en viktig beslutning: Skal jeg takke ja til det nye jobbtilbudet? Skal jeg kjøpe det huset? Skal jeg si opp den gamle jobben og gjøre noe helt annet? Skal jeg spise grønnsaker til kvelds eller bestille take-away?
Noen beslutninger er tyngre enn andre. Noen har større konsekvenser. Derfor er det et krav i norsk lov at store arealinngrep skal konsekvensutredes. Dette skal sikre at beslutningstakere kan ta valg basert på fakta og grundige vurderinger. I seg selv er dette et veldig godt verktøy i et demokratisk samfunn.
Tre kriterier for en god beslutning som ofte svikter
Men for at beslutningen skal være til det beste for alle, må noen kriterier oppfylles:
a) konsekvensutredningen må belyse alle relevante tema korrekt
b) utrederen må ha ekspertkompetanse på alle de relevante temaene
c) beslutningstakeren må basere sin avgjørelse på riktige kriterier
Alle tre punktene oppfylles sjelden.
Miljødirektoratet analyserte i 2015 hvordan konsekvensutredninger (KU) har bidratt til NVEs avveining av hensyn i vindkraftsaker mellom 1995 og 2015 [1].
Rapporten avslører flere alvorlige mangler i konsekvensutredningene for vindkraftprosjekter, noe som svekker beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandling.
Mangelfulle utredninger og varierende kvalitet
Kvaliteten på KU-er varierer betydelig. Enkelte meldinger og utredninger er så dårlige at Miljødirektoratet mener de ikke burde blitt tatt under behandling. Mange KU-er mangler tilstrekkelig feltarbeid, noe som gir store kunnskapshull om påvirkningen på naturmangfold og andre miljøverdier. Spesielt mangler det standardisering av metoder for å sikre pålitelig innsamling og tolkning av data (s. 4, 18-24).
Lite tilpassede utredningsprogram
NVE benytter en standardisert mal for KU-er som ikke tilpasses spesifikke prosjekter. Dette fører til at enkelte miljøkonflikter ikke blir tilstrekkelig belyst, mens andre mindre relevante temaer kan få uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Mer skreddersydde utredningsprogram kunne ha økt både relevansen og beslutningsgrunnlaget i hver enkelt sak (s. 19-21).
Dårlig utnyttelse av høringsinnspill
Høringsuttalelser fra miljømyndigheter og andre aktører behandles ofte overfladisk. Det er uklart hvordan motstridende vurderinger blir vurdert, og innspill fra høringsrunder fører sjelden til konkrete justeringer i utredningsprogram eller prosjektdesign. Dette svekker både kvaliteten og legitimiteten i prosessene (s. 24-26).
Manglende vurdering av risiko og usikkerhet
En stor svakhet ved KU-ene er at de ofte mangler vurderinger av usikkerhet og risiko. Dette er særlig problematisk når det er begrenset kunnskap om hvordan inngrep vil påvirke spesifikke arter eller økosystemer. Fraværet av slike analyser gjør at føre-var-prinsippet ikke blir tilfredsstillende ivaretatt, selv i saker med høy konfliktgrad (s. 27-28).
Utilstrekkelig oppfølging i senere faser
KU-er gir sjelden et tilstrekkelig grunnlag for å planlegge etterundersøkelser eller sikre tilpasninger i driftsfasen. Det er begrenset oppfølging av miljøhensyn, og vilkår om avbøtende tiltak er ofte uklare eller utilstrekkelige. Dette gjør det vanskelig å redusere skadene på miljøverdiene i bygge- og driftsfasen (s. 41-43).
Konklusjon og anbefalinger
Rapporten anbefaler strengere krav til kvalitet og dokumentasjon i konsekvensutredningene, inkludert mer skreddersydde utredningsprogram og bedre metodikk. Videre bør det etableres tydeligere kriterier for hva som utgjør et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, og miljøhensyn må følges tettere opp i alle faser av prosjektet (s. 26-28, 41-43).
Uavhengighet i konsekvensutredninger: en svakhet i dagens system
Dette leder oss til punkt b): at utrederen må ha ekspertkompetanse på alle de relevante temaene.
I en artikkel fra NRK [2] uttaler Nikolai Winge, en av landets fremste eksperter på miljørett, følgende om juridiske krav til konsekvensutredning:
– Det eneste kravet er at du er kvalifisert, hva enn det måtte bety, til å gjennomføre en konsekvensutredning. Det er ikke noe forbud mot at utbygger og konsulenten har felles interesser i form av eierskap, eller om at de er uavhengige av hverandre, sier Winge.
Per dags dato ligger konsekvensutredningene alene hos utbyggeren, og det finnes ingen krav til uavhengighet. I tillegg skjer konsekvensutredninger relativt sent i prosessen – også når det gjelder vindkraft. Når det gjelder de aktuelle prosjektene i Finnmark, som omfatter elleve vindkraftprosjekter og fire kraftlinjer, har NVE satt høringsfristen til 1. februar.
Det er ennå ikke gjennomført noen konsekvensutredning i disse prosjektene, men store ressurser og mye tid er allerede brukt av utbyggerne for å komme så langt i prosessen.
Høringsfristen NVE har satt, handler nettopp om å få innspill til konsekvensutredningene – altså hvilke temaer som må belyses for å lage en helhetlig vurdering. Etterpå gir NVE sine anbefalinger videre til utbyggerne, som står ansvarlige for å bestille selve konsekvensutredningen fra noen som er “kvalifiserte”.
Når prosjektet har kommet så langt, kan man ikke forvente at utbyggerne opptrer nøytralt i denne prosessen. Flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare [3].
Naturvernets kamp for grundige utredninger
Naturvernforbundet har i mange år klaget på måten konsekvensutredninger gjennomføres. I flere prosjekter har de selv gitt i oppdrag å gjennomføre egne utredninger og i siste instans fått stoppet prosjektene. I disse sakene har utbygger blitt pålagt å erstatte kostnadene til Naturvernforbundet [4].
– Men vi har ikke ressurser til å følge opp alle saker på denne måten, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
NRKs avsløringer: mangelfullt kunnskapsgrunnlag for store inngrep
NRK har i en rekke artikler avdekket store arealinngrep som er basert på mangelfullt kunnskapsgrunnlag. I en rapport fra NRK avdekkes blant annet følgende [5]:
- 57 % av utredningene hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området. Dette bryter med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10.
- 71 % manglet eller hadde utilstrekkelige vurderinger av usikkerhet, i strid med KU-forskriften.
- Ingen av utredningene undersøkte følgene for økosystemtjenester – de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon.
Naturens bidrag oversett i konsekvensutredninger
Det er svært oppsiktsvekkende at ingen konsekvensutredninger belyser naturens egne bidrag sett opp mot konsekvensene av inngrep.
Earth system science er en vitenskap som ser på naturen som et system, i stedet for å vurdere den som isolerte elementer. Naturen spiller en avgjørende rolle, særlig når det gjelder CO₂-fangst.
I flere konsekvensutredninger ser vi imidlertid en form for grønnvasking. Dette inkluderer også uttalelser fra myndigheter som understreker behovet for tiltak for å redusere klimagassutslipp, gjerne omtalt som det grønne skiftet. Vindkraft er ofte fremstilt som en løsning for å erstatte olje og gass og dermed redusere klimautslipp.
Men hva om det faktisk er et bedre klimatiltak å ikke bygge vindkraftanlegg, fordi naturen på det aktuelle stedet absorberer mer klimagass enn vindkraftanlegget vil klare å redusere i løpet av sin levetid? Denne vurderingen finner man dessverre ikke i noen konsekvensutredning.
Beslutningstakernes ansvar: prioritering av riktige kriterier
Og det fører oss til punkt c): at beslutningstakere må ta avgjørelser basert på riktige kriterier.
Mye av de planlagte arealinngrepene besluttes til syvende og sist i kommunestyret. Det er imidlertid ikke gitt at politikere alltid handler i naturens beste interesse. Spesielt i nordnorske kommuner har to mantra blitt gjentatt så mange ganger at mange innbyggere nå tror de er sanne: For å oppnå en positiv kommuneøkonomi og øke levestandarden for innbyggerne, er det nødvendig med både befolkningsvekst og økonomisk vekst. Og dette, hevdes det, kan kun oppnås ved å tilrettelegge for flere arbeidsplasser.
På arbeidsplassen.no var det per 20. januar 2025 hele 363 ledige stillinger i Finnmark. Kanskje tiden er inne for å planlegge en mer langsiktig strategi, der man tilrettelegger for et samfunn med færre innbyggere, men med andre verdier – som bevaring av natur og miljø.
I dag får denne stemmen svært liten plass i beslutningsprosessene knyttet til konsekvensutredninger.
Behov for en langsiktig strategi
Hvis vi skal ivareta naturen og miljøet, må vi gjøre endringer i hvordan konsekvensutredninger gjennomføres. Det er avgjørende å belyse alle konsekvenser og ta langsiktige vurderinger, ikke la oss styre av en fireårig valgperiode. Dette er nødvendig for å sikre en tryggere og mer bærekraftig fremtid for alle.
Hvis vi går tilbake til den gode, gammeldagse pro- og kontra-listen, er det på tide å sette urørt natur på pro-siden – uansett. Det vil lønne seg i det lange løp.
Oppsummert
Konsekvensutredninger er et viktig verktøy for å sikre faktabaserte og balanserte avgjørelser når det gjelder store arealinngrep. Rapporten fra Miljødirektoratet og avsløringer fra NRK viser imidlertid at dagens praksis er mangelfull. Dårlig kvalitet på utredningene, manglende uavhengighet hos utbyggerne, og svake kriterier i beslutningsprosessene gjør at naturens og miljøets interesser ofte overses.
For å sikre bærekraftige løsninger må det etableres bedre krav til kvalitet, uavhengighet og langsiktig planlegging i konsekvensutredninger. Dette er avgjørende for å beskytte urørt natur, sikre økosystemtjenester og oppnå reell klimavennlig utvikling. Det er på tide å prioritere naturens verdi i alle fremtidige beslutninger.
[1] «VINDKRAFT: Håndteringen av miljøhensyn i konsesjonsordningen – situasjonsbeskrivelse og anbefalinger» (Miljødirektoratet, 20. oktober 2015), https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/dokumenter/fornybar-energi/vindkraft/vindkraft-miljohensyn-konsesjonsordningen201015.pdf.
[2] «Utredet og utradert», åpnet 20. januar 2025, https://www.nrk.no/norge/xl/utredet-naturkonsekvenser-og-ble-medeier-hos-utbygger-1.16742206.
[3] «Natur i maskineriet», åpnet 20. januar 2025, https://www.nrk.no/klima/xl/utbyggere-kjoper-konsekvensutredninger-_-naturen-kan-tape-1.15212845.
[4] «Rapport avslører lovbrudd mot naturen – jussekspert vil ha miljødomstol», åpnet 20. januar 2025, https://www.nrk.no/klima/ny-rapport-om-konsekvensutredninger_-avdekker-lovbrudd-1.15389170.
[5] «Rapport avslører lovbrudd mot naturen – jussekspert vil ha miljødomstol».
