Naturen i Øst Finnmark

420kV Kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn: En investering med store kostnader og begrenset nytte

En god samfunnsutvikling skjer ved å gjøre smarte prioriteringer og nødvendige investeringer. Det gjelder også for strømnettet slik at vi kan ivareta og utvikle sunne og gode lokalsamfunn. I Norge har foregående generasjoner valgt å demme opp en del vassdrag for å kunne levere stabil og rimelig energi til alle. Forrige generasjoners prioritering og investeringer har vi en plikt til å ivareta og vedlikeholde slik at den gir varig nytte for fremtidige generasjoner.  

Strømnettets vedlikehold og balansering av hensyn

Strømnettet trenger jevnlig vedlikehold og svakheter må utbedres. Vi lever heldigvis i en tid hvor vi har bedre grunnlag for å gjøre smarte valg som ivaretar hensyn til strømbehov, natur, klima og sunn samfunnsutvikling. Det betyr at beslutningene må balansere alle disse hensynene. Vi har ikke behov for å «gjøre mer av alt raskere», og skal være klar over at vi lenge har utfordret flere tålegrenser. Naturen og økosystemet sine tålegrenser er nå på et kritisk nivå og må ivaretas.  

Det er nå nødvendig å utbedre deler av strømnettet og ett av disse behovene finner vi på den knappe 100 kilometer lange strekningen Lakselv – Adamselv som har en strømlinje bygget i 1974. For å løse blant annet det behovet søker Statnett om å bygge 420kV kraftlinje helt fra Skaidi til Varangerbotn [1] , en strekning på hele 210 kilometer. Det er en prioritering fra Statnett som nå utfordrer og overskrider flere tålegrenser, og som de selv søkte om å slippe i 2018.  

420kV kraftlinje fra Skaidi til Varangerbotn – nødvendig eller overdimensjonert?

Det er ikke nødvendig å bygge 420kV kraftlinje til Varangerbotn helt nordøst i Norge. Prislappen vil bli på minst 7,5 milliarder norske kroner for å bygge 420kV linje fra Skaidi, noen mil sør for Melkøya i Hammerfest og helt til Varangerbotn. En slik investering gir betydelig mer skade enn nytte.   

Prislappen er hinsides høy og tilsvarer:  

  • Finnmark Fylkeskommunes investeringsbudsjett for de neste 18 årene [2].
  • Bygging av 3 nye sykehus i Nord-Norge [3]
  • Fylkesveibudsjettet for 43 år [4]

Som en sammenligning er kostnadene for sykehusbygging i nord:  

  • Hammerfest sykehus er 2,3 milliarder kroner.  
  • Prislappen for et sykehus i Alta er beregnet til 3 milliarder kroner
  • Nytt hovedbygg for psykisk helse og rusklinikk på UNN kr 2,7 milliarder.

Kostnaden for å bygge en 420kV kraftlinje fra Skaidi i Hammerfest kommune til Varangerbotn i Øst-Finnmark tilsvarer nytt sykehus i Alta, det nye sykehuset i Hammerfest og ny psykisk helse og rusklinikk i Tromsø.  

Statnett sin søknad viser at strekningen fra Skaidi til Varangerbotn er 210 kilometer lang og det kreves to 420kV trafostasjoner for å realisere kraftlinjene. Prislappen for en trafostasjon er på 1,825 milliarder kroner [5], det betyr at de to stasjonene har en prislapp på 3,650 milliarder kroner. I tillegg kreves en 420kV trafostasjon på Skaidi, og dersom den inkluderes i regnestykket så nærmer vi oss en kostnad på 10 milliarder kroner for å realisere planene. 

Bygging av 420kV kraftlinje er nødvendig for at 150 vindturbiner i Båtsfjord og Berlevåg skal få sende ut strømproduksjon fra Finnmark.  

Vindkraftens svakhet – ustabil strømproduksjon

Bygging av 420kV kraftlinje er nødvendig for at vi skal kunne bruke inntil 780MW strøm i Øst-Finnmark [6]. Det er 9 ganger mer enn i en normalsituasjon hvor vi bruker vi ca 80-90MW. Maksimal belastning på strømnettet over Varangerbotn er i dag inntil 145MW [7]. Nasjonalt forventes en økning på 20-30% på strømbelastningen. For Varangerbotn vil det medfører kapasitetsbehov på litt over 200MW. Statnett har tidligere anslått at strømbelastning i Varangerbotn kan øke til 250MW. Fordi strømproduksjon fra vindkraft er ustabil, kan ikke Statnett beregne produksjon fra vindkraft i Båtsfjord og Berlevåg til bruk for næringsutvikling i Øst-Finnmark. Vindkraftens definitive svakhet er ustabil leveranse.  

Hvem betaler regningen for utbyggingen?

Det aller meste av regningen for utbygging av strømnettet sendes til nettleiebetalerne. Tilleggsregningen for naturskadene sendes til økosystemet, inkludert dyr og fugler. Det sendes en stor regning til reindriftsnæringen som får alle ulempene som følger med vindkraftutbygging.  

Vi kan gjøre bedre prioriteringer enn å tilrettelegge for ustabil strømproduksjon.   


[1] Lebesby-Seidafjellet | Statnett

[2] https://www.ffk.no/aktuelt/budsjett-og-okonomiplan-vedtatt.56491.aspx

[3] https://www.finnmarkssykehuset.no/om-oss/byggeprosjekt-nye-hammerfest-sykehus/fakta-om-nhs

[4] https://www.ffk.no/aktuelt/budsjett-og-okonomiplan-vedtatt.56491.aspx

[5] Statnett-behov-og lønnsomhetsanalyse til NVE-30.08.2024

[6] Statnett-behov-og lønnsomhetsanalyse til NVE-30.08.2024

[7] Lebesby-Seidafjellet | Statnett – Samfunnsøkonomisk analyse