Kunnskapsgrunnlaget ved naturinngrep
Virksomheter som vil utvinne ressurser fra naturen får pålegg fra offentlige myndigheter om å gjennomføre en konsekvensutredning for å kartlegge og beskrive hvilke konsekvenser inngrepet vil få for natur, økosystem og øvrige interessenter. Vil det være troverdig som kunnskapsgrunnlag at de selv beskriver eventuelle negative konsekvenser av egen inntektsbringende aktivitet?
Beslutningssystemet
NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat er tildelt beslutningsfullmakt i saker som omhandler for eksempel vannkraft eller vindkraftutbygging. En viktig del av beslutningsgrunnlaget er konsekvensutredningen som de har krevd hos utbygger. NVE har selv fastsatt utredningsprogrammet, men det er virksomheten i kraft av å være utbygger som har ansvaret for å lage innholdet til konsekvensutredningen. De kjøper som regel denne tjenesten fra kommersielle aktører som Multiconsult og lignende aktører. Disse aktørene vil da ha en økonomisk positiv relasjon til utbygger. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om denne metoden vil gi et kunnskapsgrunnlag i inngrepssaker som vi kan ha tilstrekkelig tillit til.
Kunnskapsmangel i prosessen
Miljødirektoratet arrangerte nylig en konferanse hvor temaet var klima, naturmangfold og areal. I paneldebatten påpekte Kristin Rosendal, som er seniorforsker ved Fritjof Nansen Institutt, den store kunnskapsmangelen vi ofte ser i konsekvensutredninger. Systemsvikten i denne type saker ble under samme konferanse også påpekt av Fredrik Holth som er partner i Holt & Winge AS.
Kommunene har stor påvirkningskraft tidlig i utbyggingsprosesser og den største makten knytter seg til å takke nei til inngrepene. Politisk ledelse og lokalpolitikerne er ofte usikker på hva inngrepet medfører og ber om konsekvensutredning fra utbyggere, som politikerne i neste omgang bruker som en viktig del av sitt beslutningsgrunnlag. Problemet for kommunene er at når de har gått videre til dette stadiet i prosessen så har de i realiteten mistet sin viktigste beslutningsmakt til NVE, og eventuelt OED – olje- og energidepartementet hvis NVE sin beslutning ankes.
De svake partene
De som stiller aller svakest i denne type prosesser er naturen selv og økosystemet som er i det aktuelle inngrepsområdet, inkludert trekkfugler som passerer. I tillegg vil reindriftssamene som har sin arbeidsplass i naturen ofte være en svak part i denne type prosesser. Reindriftssamene er rettighetshavere til bruk av sine beiteområder og ofte kommer utbyggers interesser i konflikt med denne bruken. Reindriftssamene sine rettigheter for bruk av området blir lagt under press og de har ofte lite kunnskap om hvordan denne type prosesser skal håndteres. De vil måtte leie inn kostbar juridisk bistand for å svare på henvendelser fra utbygger, kommune eller NVE. Det er en kostnad og ressursbruk de ikke har budsjettert med eller er beredt for å håndtere i sin hverdag. En hverdag som normalt dreier seg om hvordan reinsdyrene har det på fjellet.
I tillegg er denne type saker en stor psykologisk belastning for de involverte, hvilket inkluderer hele storfamilien. Denne belastningen kan dessverre også få negative helsemessige effekter, noe som også er påpekt av samiske helseinstitusjoner.
Økosystemet har få, om noen som taler deres sak, med unntak av Naturvernforbundet og lignende aktører, dersom de har kapasitet.
Det skjeve styrkeforholdet i denne typen saker er svært uheldig og vil kunne gi beslutninger som har store mangler og er basert på helt feil kunnskapsgrunnlag.
Hva anbefales som løsning
Mange saker viser grunn til å frykte at det er for tette bånd mellom utbygger, kommune, NVE og eventuelt OED. Dersom kommunen «slipper saken videre» så beslutter NVE saken. Utbygger kan anke et nei fra NVE og OED vil da ha beslutningsmakten. Da må rettighetshaverne stole på at byråkrater og politikere i OED fatter et kunnskapsbasert vedtak. Den omstridte Fosensaken viser hvordan denne type prosesser kan få en svært uheldig utgang og som tilslutt kulminerte med en høyesterettsdom, og partene i saken har fortsatt høyst ulik oppfatning av hvordan dommen skal følges opp.
Det anbefales at det lages helt nye prosesser i denne typer saker hvor man sikrer at interessentene har de nødvendige ressurser til å beskrive, dokumentere og ivareta sine interesser. Dagens system er utdatert og ikke lenger hensiktsmessig. Kunnskapsgrunnlaget må bli betydelig bedre.
Norge har alltid scoret høyt på tillit til det offentlige og vi har fått høy samfunnsøkonomisk effekt av denne tilliten. Samfunnsøkonomisk effekt og sosial og helsemessig nytte vil trolig være høy dersom denne type prosesser forbedres.
God helse trekkes svært ofte frem som aller viktigst dersom du spør folk om hva som er viktig her i livet.