Naturen har aldri vært under større press enn vi opplever akkurat nå. Klimaendringene er utvilsomt menneskeskapte og den industrielle revolusjonen forårsaker store klimagassutslipp som har ført til økning av gjennomsnittlig temperatur med opp mot 4 grader celsius i Arktisk sone og ca 1,15 grader globalt. Temperaturøkningen skjer mye raskere nord for Polarsirkelen.
Løsningene som presenteres av enkelte aktører for å redusere klimagassutslippene er ytterligere store naturinngrep. For mange beslutningstakere oppleves dette som et stort dilemma, berger vi klimaet ved å gjøre flere naturinngrep og i hvilken grad vil det bidra til at vi når 2graders målet fra Parisavtalen?
Det finnes en løsning hvor naturen er en del av løsningen på klimakrisen, slik naturen var frem til første halvdel av den industrielle revolusjonen. Basisen for denne løsningen er at vi innretter vår virksomhet og våre aktiviteter innenfor planetens tålegrense og at vi heretter behandler og betrakter mer natur som en viktig del av løsningen for et fremtidig stabilt klima. Aktiviteten må også tilpasses slik at vi ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Det betyr at Planet og People danner rammene for Profit som kan skapes i fremtiden.
Fosen-, Nussir-, og Øyfjelletsaken viser på hver sin måte at utbyggere, byråkratiet og politikere må forholde seg til en ny virkelighet i saker som berører klima, natur eller folk. Disse tre sakene er et klart og tydelig forvarsel om hva som er en ny realitet å forholde seg til i denne type saker. Rammene er satt og i Fosensaken ble det stadfestet av Høyesterett i storkammer. Investorene vil vurdere alle sine investeringer i et ESG perspektiv slik Storebrand viser i praksis overfor utbygger Elous Vind i Øyfjelletsaken. Investorer vil vurdere påvirkning på både klima, natur og sosiale forhold i sine prosjekter.
Mindre lokalsamfunn opplever allerede utfordringer med befolkningsutviklingen og demografien da flere unge velger å bosette seg i mer urbane områder. Globale trender viser at dette vil fortsette og fødselsratene vil synke. Vi vil derfor høyst sannsynlig oppleve at mindre lokalsamfunn etter hvert ikke har flere fastboende. Globalt betyr det at vi trolig vil se at befolkningsveksten vil avta gradvis mot midten av dette århundret og deretter synke en del frem mot år 2100. En klar årsak er at flere kvinner får tilgang til å ta høyere utdanning og vil prioritere gode jobber foran å føde mange barn. Det vil få flere mennesker ut av fattigdom, flere vil få sunnere helse og det vil være bra for klimaet på jorden.
Dette faller sammen med at det blir enda større kamp om arbeidskraften, også det i global skala. Det skapes allerede mange jobber og omstillingen til Grønn Vekst vil skape masse nye jobbmuligheter. Vi vil oppleve det blir utfordringer med å få tak i kvalifisert bemanning til kjerneoppgaver innen helse og utdanning. Distriktene vil være i direkte konkurranse med storbyene om å tiltrekke seg arbeidskraft. Digitalisering vil være viktig for å utføre rutinepregede oppgaver og frigjøre arbeidskraft til mer kreative og kunnskapsintensive yrker. Mangelen på arbeidskraft kan akselerere denne utviklingen slik vi opplevde med nye digitale løsninger under pandemien.
Boligutfordringen, økende kamp om arbeidskraften og globalt avtakende befolkningsøkning vil gjøre at større industriprosjekter i distriktene vil innebære betydelig høyere risiko i fremtiden. Det kommer i tillegg til ESG kravene hvor investorer vil stille ufravikelige krav. Det er lite realistisk at industri vil løse distriktenes utfordringer i fremtiden. Lokalsamfunnene må finne andre byggesteiner for fremtiden.
Bofaste næringer i mindre skala innebærer betydelig lavere risiko og vil kunne bevare og bygge en plattform for fremtidig levedyktige distrikter. Vi finner bofaste primærnæringer og reiseliv som kan bygge denne plattformen. Lokalsamfunnene må gjennom en kraftig omstilling for å være levedyktige i fremtiden og bygges på løsninger som er stabile over tid og ikke ustabil konjunkturutsatt industri. Vi må derfor tenke mye mer langsiktig når større prosjekter eller inngrep planlegges ute i distriktene. I fremtiden vil vi oppleve at inngrepsfri natur vil ha en superverdi og være svært attraktiv å oppleve.
Denne artikkelen er sammendraget fra rapporten Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn skrevet av Gávcci for Naturvernforbundet i Finnmark, rapporten i sin helhet kan du lese her .
