Naturen viktig for å løse klimakrisen

Karbonlagring i økosystemene i Norge

NINA – norsk institutt for naturforskning publiserte i 2020 temahefte som beskriver karbonlagring i økosystemene våre. Konklusjonen innledningsvis er følgende:

Ivaretakelse av økosystemer er den mest effektive og billigste løsningen for å lagre og øke
opptaket av karbon. Totalt er det lagret 43,5 terratonn karbon i planetens økosystemer. Det er
antatt at 80 % av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet. Dette
er tre ganger mer enn i atmosfæren. For å bremse klimaendringene, er det nødvendig å
stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jordsmonn. Det er
også nødvendig med tiltak som bevarer og øker opptaket av karbon i økosystemene.

Rapporten viser at fjell- og våtmarksområder er det som har mest karbonbinding i Norge. Videre at det som er den største trusselen mot fjellområdene er utbygging og inngrep, for eksempel hyttebygging.

Avskoging og nedbygging av natur

Miljødirektoratet avholdt i nov-22 en konferanse om sammenhengen mellom klima, natur og arealbruken i Norge. Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide hadde følgende uttalelser som er verdt å merke seg:

• noen av de verste syndene på utslippssiden er at vi har bygget ned areal alt for mye. Et av hovedmålene med Cop-15 er å få en slutt på det, få en mer bærekraftig bruk av det som er igjen av natur
• det vi kan slutte med er å avskoge, der har vi syndet mye med vei- og hyttebygging
• vi har mye mindre oversikt over naturkapitalen vi sitter på enn jeg trodde, derfor jobbes det nå intenst med kartlegging av naturkapitalen vi sitter på

En av hovedkonklusjonene på konferansen til Miljødirektoratet var at vi har både en klimakrise og en naturkrise, og at disse må løses sammen hvor bruken av areal står sentralt for å løse dette.

Naturavtale signert på COP-15

Svært gledelig ble FNs naturavtale signert på COP15s siste dag. Avtalen har klare mål om å stoppe menneskelig ødeleggelse av natur og starte med å gjenopprette det som er tapt eller skadet. Viktige punkter i avtalen er:

• verne 30 prosent av all natur på land innen 2030
• verne 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver
• 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal restaureres innen 2030
• Opprette fond hvor rikere land skal bidra til å dekke kostnader av vern i mindre rike land, og innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året
• Utryddelsen av kjente arter skal stoppes, redusere utryddelsesrisiko og utryddelseshastigheten for alle arter.

For å sikre en gjennomføring av målene setter avtalen system på plass for oppfølging hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg.

Avtalen fra COP15 er svært gledelig og et etterlengtet fremskritt. Dette er et tydelig budskap og en avtale som forplikter. Samtidig vil avtalen også utfordre oss betydelig her i Norge hvor det lenge har pågått en debatt om behovet for mer utbygging av natur for å produsere mer energi. Disse forholdene vil stå i strid med hverandre. Det vil trolig være sunt å få utfordret innovasjonsevnen og kapasiteten vår for å løse dette.