Håp og drømmer om kortsiktig økonomisk profitt og «utvikling» for lokalsamfunn gjør at vår natur bygges ned raskere enn noen gang. Villmarkspreget natur i Norge er redusert fra 50% til knappe 10% på de siste 125 årene. I Naturviternes podkast fra november 2025 beskriver forsker Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/Oslomet og professor II ved NMBU) at i nedbygging av natur er Norge «verstingen» per capita i Europa. Hanssen sier at naturen i Norge bygges ned bit for bit og at arealendringer er den aller største trusselen mot naturen.
Klimaet har gjennom lange sykluser endret seg så lenge jordkloden har eksistert og vi hadde for ikke veldig lenge siden vår foreløpig siste istid. Trolig vil det komme nye istider om en del tusen år. Nå endres klimaet grunnet menneskelig aktivitet. Overforbruk i forhold til naturens tålegrenser skaper forandringer i klimaet, både ved avskoging, tørrlegging av myrer, graving av gruver, tråling av havbunn og korallrev, og snur opp ned på høyereliggende landområder med vindkraft. All denne aktiviteten synes utløst av svært kortsiktig tankesett, nesten som om morgendagen er den siste. Forsker Gro Sandkjær Hanssen forteller i podkasten at plan- og bygningsloven i Norge er viktigst for styring av arealbruk, men naturen taper nesten alltid i vektingen mot andre «investeringer for samfunnet». Tempoet på overforbruket vårt og overforbruket av natur går altfor raskt.
På naturkreditt fra april
I 2025 var verdens overforbruksdag allerede 24. juli. Farten i Norge er enda verre og allerede 16. april oversteg nordmenns samlede ressursforbruk jordas evne til å fornye naturressursene samme år. Trolig ser dette mørkere ut i 2026, utløst av nordmenns store økonomiske ressurser, samt for få villige til å gjennomgå en holdningsendring, som ville ført til mindre forbruk av ressurser. I 1971 klarte verden seg helt til 29. desember før verdens overforbruksdag ble nådd. Nå lever vi nesten konstant på kreditt (overforbruk), gjelden øker og gjenstående naturressurser reduseres raskt. Derfor må forbruket reduseres.
Vi kan ikke sende regningen til naturen, og vi kan ikke bygge oss ut av en klima- og naturkrise.
Naturen som vi har rundt oss, har stor betydning for folk som opplever det svært sårt å miste nære og kjente naturområder. Naturen har gitt oss grunnlaget for overlevelse gjennom økosystemtjenestene og viktigheten av disse er grundig dokumentert. Den samme naturen gir også trivsel, samt psykiske og fysiske positive helseeffekter. Kulturutøvelsen, levesett og næringsutøvelse med naturen som ressurs har en uendelig lang reise og derav betydningen.
Når alt dette nå trues som følge av eskalerende arealinngrep som utløses av overforbruk, så må kursen endres. Det såkalte «grønne skiftet» er på feil kurs av mange grunner, ett av disse er overforbruk av natur.
Umoralsk klimatiltak
Elektrifiseringen av olje- og gassproduksjonen gir ikke reduserte globale klimautslipp. Ved elektrifisering av Melkøya sendes klimaregningen fra Norge til utlandet, der hvor gassen brukes. I neste runde peker Norge på utlandet og spør hvordan de har tenkt å redusere klimautslippene, nå som Norge har redusert utslipp fra olje- og gassproduksjonen. Dette fremstår umoralsk.
Kraftløftet for Finnmark skal dekke opp for denne umoralske handlingen. Hvis kraftløftet realiseres så utløses det største enkeltstående naturinngrepet som noensinne er utført i Finnmark. Det har liten troverdighet at ustabil energiproduksjon fra vindkraft skal kompensere for overforbruk av kraftbalansen som holdes oppe av stabil vannkraft.
I følge NVE står Raggo vindkraftverk i Berlevåg for det største tapet av villmarkspreget natur (INON) i Norge som følge av vindkraftutbygging. De to byggetrinnene alene utgjør hele 80 prosent av det samlede tapet av villmark knyttet til vindkraft. Elektrifiseringen av Melkøya vil bidra til ytterligere inngrep i og tap av villmark i Finnmark. Dette reiser viktige spørsmål om bærekraft, samlet belastning på naturen og Norges høye ressursbruk, særlig sett i lys av at Norge allerede er blant landene med størst negativt økologisk fotavtrykk og raskt nærmer seg overforbruksdagen i 2026.
Det er på tide å sette søkelyset på overforbruket.
Per Olaf Persen
Gávcci As
