Partene i saken
I Øyfjellet saken har jeg på vegne av siidaen til Berit Kristine Hætta, skrevet fagrapport og stilt som fagkyndig vitne for lagmannsretten. Berit Kristina Hætta fikk etter flere runder i domstolene, inkludert i Høyesterett, medhold i at hun hadde rett til å være part i saken. Advokat Knut Helge Hurum fra Fend Advokatfirma har representert Hætta. Hurum var også advokat for reineiere i Fosensaken. De tre andre siidaandelshaverne er part i saken organisert gjennom Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, og har vært representert av Dalan Advokatfirma.
Feil som fører til ugyldighet
Det er gjort saksbehandlingsfeil som er såpass alvorlige, at dersom utredningen var blitt gjort grundigere, ville det innvirket på vedtakene som er som er fattet i saken. Feilen er så alvorlig at konsesjonsvedtaket er ugyldig. De som er blitt skadelidende, og fortsatt er det, er de fire siidaandelshaverne som utøver reindrift i reinbeitedistriktet. Reindriften lever med skadevirkningene hver dag.
I fagrapporten har jeg gitt en grundig beskrivelse av den totale belastningen for siidaens reindrift, hvor Øyfjellet vindkraftverk kommer på toppen av et allerede stort inngrepstrykk, og har store skadevirkninger for deres reindrift. Lagmannsretten har vurdert at samlet belastning ikke når opp til terskelen for brudd på SP 27. Sett fra mitt ståsted er dagens situasjon for reineierne svært krevende, og videre fremtidig reindrift er definitivt truet.
Lagmannsretten om SP 27 – på side 92:
Det er ikke tvil om at reindriften i Jillen Njaarke reinbeitedistrikt er under press som følge av både tidligere og planlagte arealinngrep, samt klimaendringer. Lagmannsretten legger, som redegjort for ovenfor i punkt 3.6.2, til grunn at de samlede arealinngrepene utgjør betydelige belastninger for reindriften.»
«Hætta har gjort gjeldende at hennes reindrift, som følge av de samlede arealinngrepene, er særlig hardt rammet, og det er i den forbindelse vist til at arealinngrepene i vinterbeitene i den sørlige delen av distriktet er særlig omfattende.»
«Lagmannsretten tilføyer imidlertid at det ved nye planlagte inngrep, før tillatelse eventuelt gis, må vurderes om den samlede belastningen innebærer at terskelen etter SP artikkel 27 blir overskredet.»
Dette kan tyde på at lagmannsretten vurderer at det skal lite til før terskelen nå blir overskredet. Lagmannsrettens tilføyelse er derfor tydelig ovenfor de som eventuelt måtte planlegge flere arealinngrep innenfor arealene til reindriften i Jillen-Njaarke. Det skal lite til før terskelen overskrides. Etter mitt syn er vi allerede over terskelen.
Oppsummert
Øyfjellet Wind AS har ikke anleggskonsesjon og ikke lovlig tilgang til området, og driften bryter med Energilovens §3-1. Dette må få konsekvenser, raskt. Reindriften skal ikke bli skadelidende lenger enn nødvendig. Tiltak etter at dommen er rettskraftig kan iverksettes rimelig raskt. Med motsatt utfall, til fordel for staten, så har staten som innarbeidet praksis at tiltak eller riving skal skje raskt.
Fakta fra lagmannsrettens dom:
Overskjønnet s.4:
«Den 13. november 2014 traff Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vedtak som ga Øyfjellet Wind AS, som inntil 30. oktober 2018 het Eolus Vind Norge AS, anleggskonsesjon for bygging og drift av Øyfjellet vindkraftverk. Etter klage fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, traff Olje- og energidepartementet den 16. november 2016 vedtak som stadfestet konsesjonsvedtaket.
Overskjønnet s.10:
2.2 Staten v/ Energidepartementet har i hovedsak anført:
Energidepartementet har heller ikke gjort noen feil som medfører at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig.
Overskjønnet s. 75:
Bygging og drift av vindkraftverk krever anleggskonsesjon, jf. Energiloven §3-1. Det følger av bestemmelsen at:
«Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon.»
Overskjønnet s. 103:
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at energidepartementets vedtak av 16. november 2016 er ugyldig, og at skjønnet skal nektes fremmet.
