ENØK ordningen
Enova sine totale årlige bevilgninger har i snitt vært litt under 5 milliarder for perioden 2019-2021. De største summene går til tiltak innen industri, transport og energitiltak i kommersielle virksomheter. Knappe 8% av Enova midlene har gått til private husholdninger hvilket tilsvarte 375 millioner kroner i 2021.
Hva motiverer husholdningene i norge
Våren 2022 ble det skrevet en prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI sitt masterprogram Grønn Vekst av undertegnede. Hovedkonklusjonen er at frykten for fremtidig høye strømregninger, og gjøre boligen mer energieffektiv som gir mer forutsigbare strømkostnader er den viktigste motivasjonen for ENØK tiltak i husholdningene i Norge. At investeringen er lønnsom innen seks år fremstår også som viktig, men mange er villig til å akseptere lenger nedbetalingstid dersom det betyr færre naturinngrep.
Strømstøtteordningen som regjeringen iverksatte i 2022 vil svekke motivasjonen for å gjennomføre ENØK-tiltak i husholdningene. Konklusjonen er at det er stor sannsynlighet for at det reduserer det som fremstår som den viktigste motivasjonen for å gjennomføre ENØK-tiltak. Nå er strømstøtteordningen for husholdningene såpass økonomisk bra at frykten for fremtidige høye strømregninger er redusert vesentlig. Det som kan øke motivasjonen er dersom Enova ordningen blir forbedret, støttesatsene øker og at det blir enklere å gjennomføre tiltak.
Det har også vært av interesse å finne ut om i hvilken grad færre naturinngrep øker husstandene sin motivasjon til å gjennomføre ENØK-tiltak. Basert på innsamlede data så er konklusjonen klart ja. Færre naturinngrep som bygging av vindturbiner og store kraftlinjer øker motivasjonen til å gjennomføre ENØK-tiltak. Husstandene aksepterer lengre nedbetalingstid og høyere kostnader til ENØK-tiltak dersom det betyr færre naturinngrep. Basert på innsamlede data så er konklusjonen at aksepten for lenger nedbetalingstid for ENØK-tiltak har steget de siste årene, trolige årsaker er stort fokus på naturinngrep og energikostnader.
enklere enøk vil gi klimaeffekt
En viktig forutsetning for å gjennomføre ENØK-tiltakene er tidsfaktoren og kunnskapsnivået. Teorien beskriver tidsklemme som den største barrieren for klimatiltak og det bekrefter funnene i denne prosjektoppgaven. Hvis løsningene er tilrettelagt slik at de er enkle å raske å ta i bruk så øker sannsynligheten vesentlig for at ENØK-tiltaket vil bli gjennomført.
Basert på funn og drøfting fra datainnsamling er konklusjonen at Enova-ordningen ikke fungerer fullt ut tilfredsstillende og får ikke ut potensialet som husholdningene i Norge er motivert for å gjøre. Husholdningene gir imidlertid klare svar på at de er motivert for å gjøre flere tiltak, men at det er for tidkrevende, komplisert og mange ukjente faktorer ved å gjennomføre flere tiltak. Husholdningene etterlyser alt i en pakke, helst fra én leverandør, inkludert betalingsordning. Enova-ordningen fremstår som komplisert og for lite tilgjengelig.
Det er realistisk å oppnå reduksjon i energibruk på 8 twh i husholdningene i Norge. Dersom denne frigjorte energien direkte erstatter kull som kilde til energiproduksjon så vil årlig utslippsreduksjon utgjøre 8 mill tonn CO2e, (totale årlige utslipp i Norge er 50 mill tonn). Med forventet oppgradering av boligstandard forventes reduksjon i energibruk på 12twh frem mot 2035-2040 fra husholdningene. Det tilsvarer all vindkraftproduksjon i Norge i 2021.
Sammenlignet med NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse betyr dette dobbelt så stor reduksjon i energibruk. NVE sitt scenarie på 4 twh vil oppnås ved å fortsette som i dag med ENØK-tiltak, dvs vi endrer eller forenkler ikke noe, men fortsetter bare som før.
Husholdningene i Norge er motivert for å gjøre tiltak, bare det blir enklere.
