Tar du risikoen – ansvaret er ditt
Det er smått provoserende å høre statsministeren uttale seg til media om høyesterettsdommen i Fosensaken. Når han uttaler at Høyesterett ikke har tatt stilling til hva som skal skje med vindturbinene på Fosen så forklarer det hvorfor regjeringen nå har brukt over 500 dager på å finne ut hvordan de skal vri seg unna det soleklare ansvaret de har. Regjeringen forstår ikke Høyesterett sin oppgave i rettssaken, eller prøver å vri seg unna med uheldige virkemidler, mildt sagt.
Den fatale risikovurderingen
Når Olje- og energidepartementet (OED) i 2013 fattet vedtak om å innvilge konsesjon til bygging av vindkraft på Roan og Storheia (Fosen) så kom de samiske rettighetshaverne og naturverninteresser med en innstendig anmodning til OED:
Vi ber om at OED ikke gir Fosen Vind tillatelse til å igangsette bygging før saken er rettslig avklart!
De samiske rettighetshaverne varslet rettslig prøving av konsesjonen da de mente den var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), artikkel 27. Vi vil prøve gyldigheten av konsesjonsvedtaket i retten var den klare talen fra de samiske rettighetshaverne.
OED og Fosen Vind valgte å ignorere anmodningen fra samiske rettighetshavere. OED ga Fosenvind tillatelse til forhåndstiltredelse. OED valgte å ta en stor risiko fordi konsesjonen kunne bli kjent ugyldig i rettssystemet. Tar man risikoen så må man i ettertid være klar for å ta konsekvensene. Effektene ser vi nå når vi kjenner rettsavklaringen fra Høyesterett.
Tre store feil av OED i Fosensaken
Den første store feilen utført av OED var å innvilge konsesjon til bygging av 151 vindturbiner på Fosenfjellene.
Den andre store feilen utført av OED var å tillate igangsetting bygging av vindturbinene før saken var rettslig avklart.
Den tredje store feilen er å ikke innrette seg etter høyesterettsdommen og ta konsekvensene av en fatal feil i risikovurderingen.
Virkningen av feilene har akkumulerende og forsterkende effekt. Det betyr at har du først gjort en stor feil, så blir virkningen av å begå en ny feil enda verre. Feilene forsterkes av tidsbruken i denne saken, men det er også en del av forklaringen på hvorfor OED etter mer enn 500 dager ikke klarer å fatte en riktig beslutning. Fordi de virker fortsatt å være klar for å gjøre den største feilen av alle.
Ignorere en enstemmig dom avsagt i Høyesterett i storkammer.
Høyesterett sin oppgave i Fosensaken
Fosen Vind var avhengig av å få ekspropriere arealene på Storheia og Roan for å ha gyldig tillatelse til å drifte vindkraft på fjellene og i reinbeiteområdene til de sør-samiske rettighetshaverne. Det ble derfor fremmet erstatningsskjønn fra Fosen Vind og saken ble etter behandling i lagmannsretten anket til Høyesterett med statens som partshjelp. Saken Høyesterett skulle ta stilling til var om kravet om erstatningsskjønn skulle tas til behandling.
Før Høyesterett kunne ta stilling til om kravet til erstatningsskjønn kunne fremmes så måtte de ta stilling til om konsesjonen var gyldig eller om den var i strid med SP art.27. Høyesterett er helt klar på dette: «(pkt 151) konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen. (pkt 153) Vedtaket er etter dette ugyldig».
Selve domsslutningen fra Høyesterett er imidlertid bare knyttet til erstatningsskjønnet som var spørsmålet som ble bragt inn for domstolen, men for at Høyesterett kunne avsi dom om erstatningsskjønnet måtte de ta stilling til om innvilget konsesjon var gyldig. Saken som Høyesterett skulle ta stilling til er avklart. Skjønnet nektes fremmet da konsesjonsvedtaket er ugyldig. Høyesterett har utført sin oppgave og i den oppgaven inngikk ikke å instruere videre saksgang på materielle forhold.
OED må ta konsekvensene
OED har fått avklaringen de trenger fra rettssystemet, konsesjonsvedtaket er ugyldig og det må de innrette seg etter ved å oppheve konsesjonsvedtaket sitt. OED lar likevel Fosen Vind få drifte et anlegg uten gyldig konsesjon og uten lovlig tilgang til reindriftsområdet. Derfor bryter de menneskerettighetene hver dag de ikke foretar seg noe.
Etter mer enn 500 dager må OED ta konsekvensene av den fatale risikoen som ble tatt da bygging ble igangsatt før saken var rettslig avklart. Venter OED ytterligere eller ignorerer Høyesteretts konstaterte menneskerettsbrudd så akkumulerer saken til et uholdbart nivå. Internasjonale urfolksrettigheter må respekteres og skal overholdes.
Ville Fosen Vind og OED igangsatt byggingen i dag dersom de hadde hatt respekt for anmodningen fra samiske rettighetshavere om å vente til saken var rettslig avklart? Naturligvis ikke.
Høyesterett har gitt en rettslig avklaring på saken. Tar du risiko så må du også ta konsekvensene hvis du feiler!
Ubotelig tillitsbrudd?
Tillit til myndigheter har vært en samfunnsøkonomisk styrke i Norge. Det samiske samfunnet har gjennom historien flere ganger blitt utfordret i vesentlig grad på dette tillitsforholdet. Det har foregått kolonisering av samiske områder langt tilbake i tid. På midten av 1800-tallet inngikk assimilering av samer og kvener i nasjonsbyggingsprosjektet, herunder å erstatte urbefolkningens språk og kultur med majoritetsbeolkningens. Forsoning etter assimileringsperioden er fortsatt i arbeid gjennom forsoningskommisjonen. Nå står vi midt i Fosensaken og i Finnmark utfordres samiske rettighetshavere og samiske interesser på flere fronter.
Hvis rettskraftige dommer fra samfunnets øverste rettsorgan ikke respekteres – hvem skal det samiske samfunnet da ha tillit til? Og dialogen som etterspørres, for hvem? Har Norge råd til å la OED bruke Fosensaken til ytterligere svekkelse av tillitsforholdet med samiske interesser?